Alle hater tysk!

Dette året underviser jeg to grupper i tysk, en gruppe tysk 2 (B-språk) på VG1, og en gruppe tysk 1 (C-språk) på VG2. Med få unntak, synes de fleste elevene at dette er et kjipt og slitsomt fag. Mange var (og er fortsatt) negativt innstilte allerede før vi kom i gang med undervisningen, og dette speiles i innsatsen de legger ned i faget. De samme elevene som alltid leverer norskleksa glemmer gjerne tyskleksa, og de samme elevene som ellers er engasjerte og motiverte, vil helst bruke tysktimene til å se film.

Hvorfor er det slik? Av en eller grunn har tyskfaget fått dårlig rykte. Det er mye grammatikk, man må pugge gloser. Videre er språket stygt og alle tyskerne er nazister (sikkert). Til sist kan jo elevene allerede alt det som er å kunne om Andre verdenskrig, og dermed også alt som er viktig å vite om tysk historie. Eller?

Tre punkter er sentrale. For det første, tyskfaget er veldig mye mer enn historien om Andre verdenskrig, nazismen og Hitler. Landet er en av Norges viktigste partnere både politisk, økonomisk og kulturelt, og har en historie som står sentralt for utviklingen av dagens Europa. Tenk bare på slutten på Den kalde krigen, og Berlinmurens fall. Hvem får ikke frysninger på ryggen av å se bilder som dette?



For det andre, man må lære gloser og grammatikk for å lære et språk godt, skriftlig og muntlig. Det finnes ingen snarvei utenom pugging når man skal lære nye ord – om man da ikke er så heldig å oppholde seg i riktig språkområde. Man kan ikke kose seg til godt språkforråd, og man kan ikke leke seg til å skjønne forskjellen på akkusativ og dativ. Enkelte ting krever trening og innsats, man kan gjøre det spennende og utfordrende, men man kommer ikke utenom at en del må læres utenat, og øves jevnt og trutt, for at man skal få et godt resultat. Dette er vanskelig for mange, og kanskje spesielt i en skole som preges av at elevene skal ha det gøy og bli underholdt det meste av tiden.

For det tredje, lærere og foreldre har også en del av skylda for at elevene er negative. Foreldrene fordi de (ofte, ikke alltid) videreformidler sine fordommer mot Tyskland og tyskfaget, noe som smitter over på de små. Lærerne fordi det er lett å skli inn i kjedelig grammatikkundervisning, tavleundervisning, oppgaveløsning… Teori, teori, teori. Pugging må til, men tysk kan ikke BARE være pugging, litt gøy må det også være (for ja, grammatikk KAN være gøy)! Til sist, litt av skylda ligger også på dem som administrerer skolen. Satsingen på fremmedspråk er nær sagt fraværende, i det alle gulrøttene brukes opp for å få elevene til å velge realfag. Faget havner på mystisk vis alltid senest på dagen, og det er i større grad akseptert at elevene ikke er motiverte i fremmedspråk enn i andre fag.

Samtidig er ikke situasjonen helt svart. Det finnes motiverte elever, og motiverte tysklærere. I tillegg går vi nok nå i riktig retning når fremmedspråk endelig teller ved inntak til videregående skole. Likevel skal det en del til, og det kreves innsats fra alle hold om en skal heve tyskfagets status.