Løgn

De siste dagene har jeg for første gang opplevd at enkeltelever har løyet for meg. Det har vært om helt banale småting, men likevel, i begge tilfellene har det vært HELT åpenlyst at de ikke har snakket sant, noe elevene nok også selv visste.

Jeg er overrasket over at det da for enkelte er mulig å insistere på at det er læreren som lyver, når dette helt åpenlyst ikke er tilfelle. Uten å gå i detaljer - når det er så tydelig, hva er det som gjør at man da ikke innrømmer at man har gjort feil?

Kommentarer

Randi :) sa…
Kanskje det er fordi personen er flau over å bli fersket, og ikke tør å innrømme at den personen har feil.. Vi alle har vel opplevd det å skamme seg over en feil som er gjort - likevel velger de fleste å ta på seg den skammen og innrømme feilen, nettopp fordi det å si/gjøre feil er en mennskelig ting.
Men selvfølgelig finner vi noen av dem som "aldri" gjør feil, vil de vertfall tro. For dem er det et nederlag å ta feil, og tar heller valget om å fortsette løynen selv om de vet de er ferska.. Teit egentlig! ;p
Miss Beany sa…
Barnslig tror jeg vi kaller det. Og ikke minst feigt!
Eva sa…
TAKK for kommentarer, jeg hadde ikke trodd det, men dette sitter faktisk fortsatt i magen. OM bare alle elever i verden visste hvor mye vi lærere tenker på dem..!
Randi :) sa…
Noen vet det nok bedre enn andre ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Spill Alias!