Ukvalifiserte søkere til lærerstudiet - et godt tegn!
I gårsdagens Aftenposten kan vi lese at 38 % av dem som søkte om opptak til utdanning som lærere i grunnskolen ikke er kvalifisert. Minimumskravet for grunnskolelærerutdanning er karakteren 3 i norsk og matte, samt 35 skolepoeng (noe jeg regner med at betyr at man må ha 3,5 i snitt), og 38 % av dem som har søkt oppfyller altså ikke dette kravet.
Da jeg gikk ut av videregående skole for temmelig nøyaktig ni år siden, var det sånn at mange som ikke visste hva de skulle bli, og som i tillegg ikke hadde særlig gode karakterer, de tenkte på ett eller annet tidspunkt på å bli lærere, og videre på å gå på lærerskole. Flere av dem gjorde det også. Alle kunne få bli lærere, selv om resultatene deres på lærerskolen ikke var særlig bedre enn det de hadde prestert på vgs. For oss som hadde seriøse planer om å bli en lærere OG fagpersoner, føltes ikke dette særlig bra. I alle fall gjorde det ikke det for meg. Stadig kom det medieoppslag om snittet i matte og nynorsk på lærerskolen, og om hvor lavt inntaktssnittet var, samtidig som man snakket høyt om lærernes lave status.
Når et kunnskapsyrke blir tilgjengelig for alle, også for dem som tydelig mangler den kunnskapen som kreves, blir yrket naturligvis mindre attaktivt. Dermed har man med disse karaktergrensene som minstekrav innført en ordning som burde vært på plass for lenge siden. Alle vet at en en faglig sterk lærer vil føre til bedre prestasjoner hos elevene, også når de er så unge at de ikke nødvendigvis kan ta del i all kunnskapen som læreren sitter med. Dette fordi læreren vil bli sikrere om den faglige kunnskapen er på plass, og det er så mye lettere å forklare noe på en enkel måte om også kjenner dybden i det man skal forklare. Dette betyr selvfølgelig ikke at man ikke trenger å være en god pedagog - begge deler må være til stede, men fag er og blir kjempeviktig, også i småskolen.
Dermed hilser jeg disse kravene velkomne, og så får man heller la være å skrike opp om at 38 % av dem som søkte ikke var kvalifiserte. Nei vel, så får de bruke ett år til på å komme seg opp over grensa, og i årene som kommer vil det kanskje endelig bli klart at å bli lærer ikke er noe du velger fordi du ikke kommer (inn) på noe annet. Derimot er å bli lærer å velge å være i første rekke i en av de viktigste jobbene en kan ha.
Kommentarer
Drømmen er naturligvis at vi en dag skal komme dit at vi hører om elever som jobber knallhardt på videregående fordi de har lyst til å bli lærere...
Det eneste fornuftige motargumentet jeg har hørt mot å ha slike minstegrenser, er at det av og til dukker opp studenter som har gjort det dårlig på videregående, men som likevel gjør det godt faglig på lærerutdanningen. Men også da er jeg enig med deg: da gjør de det sikkert enda bedre hvis de bruker et år på å forbedre karakterene sine først.