Hva gjør man med sure elever?
I år har jeg for første gang sure elever. Jeg hadde hørt om dem, men jeg trodde ikke at de fantes, for jeg hadde aldri møtt dem før. Jeg har hatt elever i alle kategorier som man kanskje kan oppfatte som krevende; utagerende, høylytte, kranglete, passive, stille, bråkete, rare, populære, upopulære, sinte, faglig svake, faglig sterke... Men aldri sure.
Jeg har tenkt mange ganger tidligere at elever kan være utfordrende. De kan stjele oppmerksomheten og avlede meg og/eller klassen totalt. Likevel har det aldri vært noe stort problem, fordi disse elevene likevel oftest har vært lette, eller i alle fall ikke særlig vanskelige, å få på over på sitt lag. De er nemlig blide, eller de blir i alle fall blide om man jobber litt med dem. Man kan tåle så uendelig mye mer, og elevene har så utrolig mye mer å gå på når de er ukonsentrerte, eller når de bråker, bare de smiler. Bare de er positive!
Men nå har jeg altså fått noen få i den andre kategorien. De smiler ikke, og det aller meste som kommer fra lærerfronten blir møtt med himling med øynene og hviskende kommentarer. Forsøkene på å oppnå kontakt blir møtt med det samme (altså himling med øynene og hviskende kommentarer), evt. med total stillhet. Til nød kan det være slengkommentarer som tydelig er lagt inn for å vise at de i alle fall ikke er enige, eller at det som blir sagt er utrolig teit.
Heldigvis får ikke disse elevene med seg de andre elevene på samme måte som de blide (og ukonsentrerte) elevene gjør. De har ikke appell i gruppa, fordi de jo er sure også mot de andre medelevene. Jeg skjønner så ikke helt hva de oppnår – de blir ikke populære, de får ikke gode resultater, og de gjør sin egen hverdag betraktelig tyngre ved at de har konstant negativt fokus på det som skal skje.
Jeg lurer nå på hva man gjør i en sånn situasjon. Hvordan snur man de sure? Hvordan får man dem til å smile, hva gjør man for at de skal bli bare ørlittegrann positive? Hva gjør man for å få dem over på sitt lag, over på klasselaget? Jeg har prøvd faglig motivasjon, det fungerte ikke, for alt som ikke fungerer faglig er på grunn av at oppleggene er dårlige og innholdet kjedelig, ergo er det min feil. Jeg har prøvd å smile og være blid, og det fordrer bare passivitet. Jeg har prøvd med humor, og da er det rulling med øynene som gjelder. Jeg har lyst til å være sarkastisk, men jeg aner at det ikke er veien å gå. Samtidig har jeg ikke lyst til å konfrontere og ta den store samtalen om dette heller, i frykt for at det skal gjøre situasjonen verre enn den er.
Så tja, hva skal man gjøre? Jeg vet ikke, men jeg slår fast at jeg inntil videre mye heller vil ha tjuefem blide bråkebøtter enn to negative og sure elever.
Kommentarer
Hilsen en av dine blide elever :)
Jeg har ellers planlagt en samtale med vedkommende elever etter neste time, i tillegg til å snakke med kontaktlærer, så får vi se hva som skjer videre.
Dumt for dem, dumt for deg, dumt for klassen. Å snakke med dem er nok et steg i riktig retning, skal du se :) Du fikser det!