Glassgata og flygelet

I glassgata på jobb står et flygel. Hva er så glassgata? Nei, det er ikke den skumle, lange korridoren hvor rektor og avdelingslederne sitter. Glassgata er den store gangen som alle må gå gjennom for å komme til klasserommene, og det er der mange av elevene spiser maten sin. Det er her alle elevene samles ved starten og ved slutten av skoleåret, og det er her alle de større arrangementene som OD og politiske debatter introduseres. Her ligger inngangen til biblioteket og til auditoriet, til kantina og til helsesøster og rådgiver - glassgata er dermed det sentrale samlingspunktet i skolebygget.

Midt i denne glassgata står det altså et flygel. Og det er ikke til pynt, det står ikke på utstilling. Det er ikke et klenodium til bruk ved spesielle anledninger. Flygelet står der klart til bruk, og det blir brukt. Enhver som vil kan bruke flygelet når de vil, det gjelder både de ansatte og elevene. Stadig er det dermed noen som setter seg ned og spiller, med alle som måtte befinne seg i gata, i kantina eller i administrasjonen som publikum. Det er julesanger til jul, det er klassisk musikk, det er Lisa gikk til skolen og andre (lettere) slagere, og det er ulike typer popmusikk. Alt mulig kommer ut av flygelet, daglig sitter det noen der og fyller rommene rundt med flygelmusikk.

Daglig ja, tenker du vel nå. Det er vel daglig bråk også, daglig hamring på tastaturet, daglig må lærerne ut og skjenne. Lærerne må vel vokte flygelet sitt med argusøyne? Nei, vi må ikke det. Flygelet er alles, og dermed også alles ansvar. Om alt som spilles på det ikke er nøye innøvd kvalitetsmusikk, så blir det aldri herjet med, ikke ødelagt.

Et flygel, med nærmere tusen potensielle brukere. Et flygel. Jeg liker å tenke at dette flygelet sier noe om stemningen blant dem som kan ta det i bruk - jeg liker å tenke at det sier noe om miljøet på arbeidsplassen, blant elever og blant lærere. Flere ganger har jeg fortalt om dette flygelet i samtale med elever og foreldre som spør hvordan det er å gå på denne skolen, og det er i mitt hode blitt et symbol på den gode følelsen som jeg tror hersker hos oss som går frem og tilbake forbi det, dag etter dag.

Så mye kan man altså si, om et flygel, i en gang kalt glassgata, på en relativt vanlig videregående skole.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Spill Alias!