Ja til ansvar for egen læring
Knut Olav Åmås skriver i gårsdagens Aftenposten følgende: "Få land bruker mer penger på skole. Men skolen er byråkratisert og lærernes autoritet ødelagt ved at elevene er gjort "ansvarlige for egen læring" (egen utheving). Respekten for konkret kunnskap er svekket. Det har ført til dårlige ferdigheter i norsk og matematikk for en stor del av elevene, som nasjonale og internasjonale tester har vist".
Ansvar for egen læring. I mine skoledager, for en liten evighet siden, var dette det store slagordet. Vi hadde gruppearbeid, ofte, da det ble hentet fram. Dere må huske at dere har ansvar for egen læring, så læreren. Det betydde at vi ikke skulle bruke tiden på andre ting, og at vi skulle konsentrere oss. Vi fikk sitte på grupperom, nemlig, alene, og det betydde jo stort sett vill vest. Når vi hadde "vanlig" undervisning derimot, så hadde vi tydeligvis ikke ansvar for egen læring. Da satt vi jo i vanlig klasserom, og jobbet med oppgavene vi fikk, mens læreren hjalp oss. Og hysjet på oss.
Mine minner om ansvar for egen læring stammer fra starten av 90-tallet. Vi var på vei inn i prosjektarbeidenes glansdager, og gruppearbeidets gullalder. Heldigvis er vi ikke der lenger. Heldigvis er vi i dag fristilt med tanke på hvilke metoder vi skal bruke i undervisningen, så lenge elevene lærer det de skal. Men så var det denne læringen da. Skal de ha ansvar for den selv? I dag er vi ikke lenger i AFEL-land, vi har derimot gått svært langt i den andre retningen, med elever som nærmest er frie for eget ansvar. I steden har de fått et ukjent antall rettigheter, de har nærmest rett til å lære, faktisk, uten at de skal trenge å anstrenge seg for at dette skal skje.
Jeg legger derfor inn en stemme for mer ansvar for egen læring. Ikke i form av at lærerne skal fraskrive seg ansvaret for å kunne gi god undervisning og for elevenes læring, uansett undervisningsform. Men derimot i form av at elevene må få lov til å få krav. Valget av verb er ikke tilfeldig, de må få lov til å møte krav. Krav til kompetanse, krav til kunnskap, krav til konsentrasjon, krav til innsats. Først ved å stille slike tydelige krav, kan vi også kreve at elevene våre klarer å ta ansvar for å etterleve de kravene som blir stilt. Først når vi som lærere får lov til å være tydelige, og når både positive og negative konsekvenser av å (ikke) oppfylle krav er klare, kan vi forvente av elevene at de skal bli i stand til å ta ansvar for sin egen læring.
Ansvar for egen læring. I mine skoledager, for en liten evighet siden, var dette det store slagordet. Vi hadde gruppearbeid, ofte, da det ble hentet fram. Dere må huske at dere har ansvar for egen læring, så læreren. Det betydde at vi ikke skulle bruke tiden på andre ting, og at vi skulle konsentrere oss. Vi fikk sitte på grupperom, nemlig, alene, og det betydde jo stort sett vill vest. Når vi hadde "vanlig" undervisning derimot, så hadde vi tydeligvis ikke ansvar for egen læring. Da satt vi jo i vanlig klasserom, og jobbet med oppgavene vi fikk, mens læreren hjalp oss. Og hysjet på oss.
Mine minner om ansvar for egen læring stammer fra starten av 90-tallet. Vi var på vei inn i prosjektarbeidenes glansdager, og gruppearbeidets gullalder. Heldigvis er vi ikke der lenger. Heldigvis er vi i dag fristilt med tanke på hvilke metoder vi skal bruke i undervisningen, så lenge elevene lærer det de skal. Men så var det denne læringen da. Skal de ha ansvar for den selv? I dag er vi ikke lenger i AFEL-land, vi har derimot gått svært langt i den andre retningen, med elever som nærmest er frie for eget ansvar. I steden har de fått et ukjent antall rettigheter, de har nærmest rett til å lære, faktisk, uten at de skal trenge å anstrenge seg for at dette skal skje.
Jeg legger derfor inn en stemme for mer ansvar for egen læring. Ikke i form av at lærerne skal fraskrive seg ansvaret for å kunne gi god undervisning og for elevenes læring, uansett undervisningsform. Men derimot i form av at elevene må få lov til å få krav. Valget av verb er ikke tilfeldig, de må få lov til å møte krav. Krav til kompetanse, krav til kunnskap, krav til konsentrasjon, krav til innsats. Først ved å stille slike tydelige krav, kan vi også kreve at elevene våre klarer å ta ansvar for å etterleve de kravene som blir stilt. Først når vi som lærere får lov til å være tydelige, og når både positive og negative konsekvenser av å (ikke) oppfylle krav er klare, kan vi forvente av elevene at de skal bli i stand til å ta ansvar for sin egen læring.
Kommentarer