Hvordan drøfte?

I sosiologien skriver vi for tiden på lange, lange oppgaver. Igjen deltar elevene i konkurransen om å vinne Holbergprisen i skolen, og vi er nå i innspurten. I den forbindelse har vi hatt den stadig tilbakevendende gjennomgangen av hvordan man skriver en god samfunnsfaglig oppgave. Mye er kjent stoff, mye kan de, men en ting står bestandig igjen som det vanskelige: Drøftingen. For hva er egentlig drøfting? Hvordan skriver man en drøftingsdel, og hva gjør at den blir god?

Her kommer et forslag til hvordan man forklare dette for elevene, som jeg har brukt med godt utfall:

Utgangspunkt: Elevene har en problemstilling, eller et nogenlunde konkret tema som de skal drøfte. Forklaringen går så som følger:

X = det du skal forklare. Om problemstillingen er “Hvorfor er ungdom i dag religiøse”, så er altså dette X. 

Y = det du forklarer X ut i fra, altså det som virker inn på X (dette er det vi vil kalle uavhengige variabler). Elevene kommer med forslag til variabler, som miljø, utdanning, familie osv. 

Dette tegnes samtidig på tavla (X først, Y-ene etterpå), ca. sånn:

Oppgavens hoveddel bygges så opp på følgende måte: 

1. Beskrivelse av X (også kjent som teoridel). Her finner elevene artikler, tidligere forskning, evt. modeller og teori og beskriver disse. 
2. Deretter, beskrivelse av alle Y-ene etter tur (også kjent som empiridel). Her kommer statistikk, intervjuer, undersøkelser osv. Alle Y-ene skal kun beskrives som resultater, skal det IKKE sies noe om X eller om problemstillinga. 
3. Så kommer drøftingsdelen. Her gjør man følgende:

·        Hver Y sees her opp mot X. Hvordan kan kjønn forklare hvorfor ungdom er religiøse? Hvordan kan nasjonaliteten til foreldrene forklare, hordan kan miljø forklare…. Man går igjennom alle Y-punktene, og forklarer hvordan de påvirker X. 

·        For å få dybde i forklaringene spør man alle spørreordene man kommer på for hver Y. For eksempel med Y1; når/for hvem/hvordan/hvorfor/på hvilken måte påvirker miljøet om ungdom er religiøse i Norge. Dette gjentas for alle Y-ene. 

Etter at man er igjennom alle Y-ene, ser man dem opp mot hverandre. Hvilken Y har størst påvirkning på X, og når/hvorfor/på hvilken måte/for hvem? Hvilken Y har mindre påvirkning (gjenta spørsmålene)? Varierer det hvilken Y som har størst påvirkning? Hvorfor/hvorfor ikke? Igjen brukes spørreordene, helt til man har tømt X-en og Y-ene for all informasjonen de kan gi, og vips, til sammen blir dette rett og slett på magisk vis oftest god drøfting!  

Dette drøftingsoppsettet er laget med inspirasjon fra Gunnar Fermanns skriveveiledning for unge og lovende statsvitere ved NTNU, som er å finne her.