Det morsomste jeg vet
Det morsomste jeg vet, er å lage undervisningsopplegg. Når jeg har god tid kan jeg sitte i flere timer før en to- eller tretimersøkt, for å lage den perfekte powerpointen til gjennomgangen, eller for å få på plass et godt gjennomtenkt opplegg som går over flere økter. Aldri er det vel så morsomt å være lærer som når man har overskudd og rom for å sitte med slike prosjekter.
Det andre morsomste jeg vet, er å undervise. Formuleringen "det andre morsomste" betyr ikke at det er mindre morsomt enn det første morsomste jeg vet, det betyr bare at jeg to morsomste-aktiviteter. Undervisningen er alltid mest stas når det første morsomste er på plass, når oppleggene for timene er gode og gjennomtenkte, og når jeg selv har hatt tid til å gjennomarbeide dem og tilpasse hvert enkelt ledd til gruppe og enkeltelever. Og da fungerer det også stort sett alltid bra.
Det er dog ikke alltid at jeg får lov til å gjøre det morsomste jeg vet, selv om det tilsynelatende er det som er hovedjobben min. Som lærer skal man jo undervise, og lage undervisning? Men alle møtene da, og elevsamtalene, og alle varslene som skal sendes, og alt fraværet og anmerkningene som skal føres, og alle elevene som skal følges opp, og alle meldingene som skal sendes i alle retninger angående disse stakkars elevene. Og så er det IOP-ene, og bekymringsmeldingene, og rapportene, og planene for oppfølging. Deretter kommer ungdomsskoleelevene som også skal få lov til å besøke videregående sånn at to uker går i oppløsning, og så skal alle prøvene vurderes, og vurderes, og vurderes, og nye prøver skal vurderes. Og så skal teamene planlegge alt sammen, og møtes for å planlegge, og så møtes for å planlegge, og så møtes for å planlegge. Og så skal vi samtale med hverandre om egen og andres praksis, få referater fra kurs og dra på kurs og høre om nye kurs, og deretter reflektere rundt hva vi kan bruke dette til. Kanskje kan vi bruke noe og da må vi møtes og planlegge, deretter reflektere og vurdere, revurdere, møtes og planlegge på nytt. Og nå har vi glemt å svare på mailene, fra elevene og fra foreldrene, og så skal det ringes til foreldre og andre. Alle planene (som er lagt for langt fremover) skal legges inn i riktig format på It's Learning og oppdateres etter hvert eneste møte, og så må man lage vurderingssituasjonen som skal være neste uke, og vurderingskriteriene, helst bryte ned kompetansemålene for det må man nemlig gjøre lokalt sånn at de er tilpasset elevgruppa og læringssituasjonen. Og så er det møte igjen, med rektor og med oppfølgingstjenesten og med elevrådet og med elevene og med teamene og på avdelingene og hva vet jeg.
Deretter kan jeg undervise. Man da er det oftest på tide å gå å legge seg, egentlig.
Det andre morsomste jeg vet, er å undervise. Formuleringen "det andre morsomste" betyr ikke at det er mindre morsomt enn det første morsomste jeg vet, det betyr bare at jeg to morsomste-aktiviteter. Undervisningen er alltid mest stas når det første morsomste er på plass, når oppleggene for timene er gode og gjennomtenkte, og når jeg selv har hatt tid til å gjennomarbeide dem og tilpasse hvert enkelt ledd til gruppe og enkeltelever. Og da fungerer det også stort sett alltid bra.
Det er dog ikke alltid at jeg får lov til å gjøre det morsomste jeg vet, selv om det tilsynelatende er det som er hovedjobben min. Som lærer skal man jo undervise, og lage undervisning? Men alle møtene da, og elevsamtalene, og alle varslene som skal sendes, og alt fraværet og anmerkningene som skal føres, og alle elevene som skal følges opp, og alle meldingene som skal sendes i alle retninger angående disse stakkars elevene. Og så er det IOP-ene, og bekymringsmeldingene, og rapportene, og planene for oppfølging. Deretter kommer ungdomsskoleelevene som også skal få lov til å besøke videregående sånn at to uker går i oppløsning, og så skal alle prøvene vurderes, og vurderes, og vurderes, og nye prøver skal vurderes. Og så skal teamene planlegge alt sammen, og møtes for å planlegge, og så møtes for å planlegge, og så møtes for å planlegge. Og så skal vi samtale med hverandre om egen og andres praksis, få referater fra kurs og dra på kurs og høre om nye kurs, og deretter reflektere rundt hva vi kan bruke dette til. Kanskje kan vi bruke noe og da må vi møtes og planlegge, deretter reflektere og vurdere, revurdere, møtes og planlegge på nytt. Og nå har vi glemt å svare på mailene, fra elevene og fra foreldrene, og så skal det ringes til foreldre og andre. Alle planene (som er lagt for langt fremover) skal legges inn i riktig format på It's Learning og oppdateres etter hvert eneste møte, og så må man lage vurderingssituasjonen som skal være neste uke, og vurderingskriteriene, helst bryte ned kompetansemålene for det må man nemlig gjøre lokalt sånn at de er tilpasset elevgruppa og læringssituasjonen. Og så er det møte igjen, med rektor og med oppfølgingstjenesten og med elevrådet og med elevene og med teamene og på avdelingene og hva vet jeg.
Deretter kan jeg undervise. Man da er det oftest på tide å gå å legge seg, egentlig.
Kommentarer
Sukk.... Gleder meg til å se elevene mine igjen!
Men her we go!
Jeg elsker lærere som kan bruke digitalverktøy i opplæringen, men, som en som også driver på med design og visulaisering så er det noen jeg kan anbefale deg og gjøre!
Hvis du ikke allerede har satt deg inn i den grafiske verdens regler, så kan jeg anbefale en bok:
The fundamentals of Creative Design
Her står alt om hvordan du går fra en rotete visualersering til en ryddig, strukturert og god visualusering.
Kveldens Tips!
Hilsen Øystein.