Skoletanker

Sjokkerende overskrift? Dette skjer jo ikke? Ja, det tenkte jeg også da jeg leste gårsdagens VG. Under overskriften " Skoleelever vil streike mot lærerløse timer " blir nemlig Rosenvilde videregående, hvor jeg jobber, nevnt som eksempel på at elevene stadig sitter uten vikar når læreren er borte. På Facebook tar det bare minutter før noen har lagt artikkelen inn på profilen min med kommentaren "Krise på Rosenvilde for tiden?". Så, hva er nå dette? Siden i går har jeg rukket å tenke tre veldig tydelige ting om dette. Den første og umiddelbare tanken min var at dette stemmer jo ikke. Jeg får jo omtrent alltid vikar? Og om jeg ikke får direkte vikar, så jobber vi tett sammen i team, og om noen er borte er vi flinke til å dele hverandres klasser slik at de får undervisning, mot at alle elevene får flere elever i sin klasse i de aktuelle timene. Og, i de tilfellene hvor det ikke går pleier vi å få til å holde tilsyn med hverandres klasser, dvs. at vi går innom klassen ...

Nå har jeg skrevet mye etterhvert om menneskerettighetsperioden vår i politikkgruppa, og her kommer en siste post om det. I nest siste økt før prøven kjørte vi et repetisjonsopplegg som jeg er veldig fornøyd med. Elevene ble delt i fem grupper. På forhånd hadde jeg laget masse lapper i kartong i ulike farger, og jeg hadde skaffet til veie sånn gummilimgreie (beklager mangelen på akademisk ord for det..) som gjør at man kan henge opp ting på murvegg. I tillegg hadde jeg med masse små runde klistremerker i ulike farger inn. Elevgruppene ble så plassert rundt om i klasserommet, med hver sin del av veggen som opphengsplass. De fikk dermed instruks om å skrive på lappene, og henge dem opp. På lappene skulle de skrive følgende: Lilla lapp: Årsak til brudd på menneskerettigheter Rød lapp: Eksempler på brudd på menneskerettighetene (konkret!). På disse lappene skulle det også være klistremerke(r) som markerte hvilken type menneskerettighet som ble brutt, dvs. grønt merke for politisk rett...

I går var jeg på kurs i vurdering for og av læring, med Henning Fjørtoft . Selv om mye av stoffet i foredraget var kjent, lar jeg meg alltid inspirere av å se gode foredragsholdere; jeg lærer like mye av å legge merke til alle de små riktige grepene som gjøres for å få presentasjonen til å bli bra, som til hva som faktisk blir sagt. Det er dette med å gjøre det man selv sier altså, for å være en troverdig kilde til kunnskap om undervisning må du også selv beherske kunsten. Men til saken. Jeg har latt meg inspirere (også) av ett av sidebudskapene i foredraget, nemlig at vi lærere gjerne bruker for mye tid på å vurdere elevenes arbeid, uten at elevene har nytte av alle de tilbakemeldingene vi skriver/gir. Dermed gjennomfører jeg nå følgende eksperiment: Torsdag, i dag, har elevene i politikkgruppa mi prøve. De sitter og skriver akkurat nå faktisk, 27 tente lys (...) sitter foran meg i dyp konsentrasjon. Prøven varer i litt over tre klokketimer, og temaet er menneskerettigheter. Jeg t...

Jeg fortsetter med å skrive om menneskerettighetsperioden vi har hatt i politikkgruppa. På tirsdag hadde vi en diskusjonsøkt, den foregikk på følgende måte. Elevene ble delt i seks grupper, hvorav tre var positive og tre var negative til Kinas håndtering av menneskerettighetene. Instruksjonene de fikk kommer her (fortsettelse av hvordan opplegget ble gjennomført ligger under denne infoen): Tidsplan 1030-1040: Intro til opplegg 1040-1205: Forberedelse til diskusjon 1245-1325: Diskusjon Hva bruker dere forberedelsestiden til? En hel del bakgrunnsartikler for «deres» syn ligger som linker under. Følg fargekodingen – røde grupper er positive til Kina, blå grupper er negative til Kina. Dere kan/bør forberede dere på å snakke om følgende: 1.        Hvilke menneskerettigheter brytes i Kina? 2.        Hvilke typer menneskerettigheter anses av kineserne som viktige/uviktige? 3.  ...

Siden uka før jul har vi i politikklassen jobbet med Menneskerettigheter som tema. Vi har gjort mye forskjellig; vi har vært på menneskerettighetskonferanse i regi av FN-sambandet, vi har jobbet med oppgaver og diskutert ytringsfrihet, og vi har gått inn i at også Norge bryter menneskerettighetene. Herunder har vi sett spesielt på bruken av varetekt, og behandlingen av asylsøkere, og da spesielt barn. Av en eller annen merkelig grunn synes ikke mine elever at dette er veldig spennende. Kanskje ligger det i at mange som velger faget Politikk og menneskerettigheter velger det fordi de er interesserte i (internasjonal) politikk, som i krig og fred og politikk og sånn, men de ser ikke at menneskerettigheter er en del av det. Menneskerettighetene, de er liksom litt sånn "heal the world" og "barn av regnbuen", det er ikke like spennende som konflikten mellom Israel og Palestina. Nu vel, jobbe med det må vi uansett, og heldigvis er det også et læreplanmål at vi skal gå...

Diskusjonen om kjønnsdelte gymtimer kommer stadig opp igjen, nå i det siste ved at vi har lært at dette praktiseres som fast ordning ved en del (muslimske private) skoler i Sverige. I Norge har det også vært en del prøveprosjekter av denne typen, men et raskt googlesøk forteller at dette stort sett blir blåst bort som en dårlig deal fordi det ikke gir bedre resultater for elevene, og naturligvis fordi det ikke er lov å dele i permanente grupper ut i fra et så usaklig kriterium som kjønn. Dette blir spesielt vektlagt når delingen skjer på skoler hvor mange av elevene er muslimske. Hver gang dette kommer opp, så tenker jeg først "ja, selvsagt kan vi ikke ha kjønnsdelte gymtimer". Men så tenker jeg tilbake på min egen skolegang, og videre at jeg ville takket høyere makter lenge og vel den gang, om vi kunne fått hatt kjønnsdelte gymtimer oftere. Hvorfor? Fordi gymtimene sammen med guttene, for en ikke veldig sportslig jente, ikke var morsomme. Uansett hvilket ballspill vi spilt...

Aftenposten bragte på fredag bud om at det blir slutt på powerpointeksamen . Uten å ha lest høringsutkastet som også gikk ut på fredag oppsummerer jeg punktene fra Aftenposten med at det foredraget som i dag utgjør første halvdel av muntlig eksamen skal fjernes. I steden foreslås to modeller for gjennomføring av eksamen (sitat Aftenposten): Modell A er muntlig eksamen slik man hadde tidligere. Man får vite hvilket fag man kommer opp i 48 timer før. Ut over det får man ikke vite noe mer. Det er bare å sette seg ned og lese. Modell B er muntlig eksamen med såkalt forberedelsesdel. Det betyr at man først får vite hvilket fag man kommer opp i 48 timer på forhånd. Deretter får man 24 timer før eksamen vite om et emne man blir spesielt hørt i. Når man forbereder seg , er alle hjelpemidler tillatt. Men bruk av hjelpemidler i eksamenslokalet, f.eks. notater, blir ikke tillatt. Og det presiseres helt tydelig at forberedelsesdelen ikke brukes til å holde en presentasjon som eleven ha...

I år har jeg litt over 100 elever. Det samme har jeg hvert år. Mange ansikter. Jeg tror jeg skal huske navnet på alle jeg har hatt, enda, om jeg møter dem på gata. Noen fester seg bedre enn andre. Dette handler ikke om å ha yndlingselever, eller om å favorisere, men om at man også som lærer har ulik personlig kjemi med elevene. På en måte er dette nesten litt tabu, fordi vi jobber så hardt for å se hver enkelt elev, og for å møte hver enkelt for den de er. Men lærere er også mennesker, og mennesker er nå engang slik at vi går bedre overens med noen enn med andre. Med jevne mellomrom blir jeg minnet på hvor mye jeg har satt og setter pris på disse elevene.  Innimellom dukker bildet av dem opp i hodet. Hver gang det er snakk om noveller, så tenker jeg på en jente jeg hadde det første året jeg underviste. Hun skrev en knallgod novelle, som fortalte meg så mye om henne, og som var utgangspunkt for en lang rekke med samtaler oss imellom. Hver gang jeg underviser om parlamentar...