Ny muntlig eksamensordning - endelig!

Aftenposten bragte på fredag bud om at det blir slutt på powerpointeksamen. Uten å ha lest høringsutkastet som også gikk ut på fredag oppsummerer jeg punktene fra Aftenposten med at det foredraget som i dag utgjør første halvdel av muntlig eksamen skal fjernes. I steden foreslås to modeller for gjennomføring av eksamen (sitat Aftenposten):

• Modell A er muntlig eksamen slik man hadde tidligere. Man får vite hvilket fag man kommer opp i 48 timer før. Ut over det får man ikke vite noe mer. Det er bare å sette seg ned og lese.
• Modell B er muntlig eksamen med såkalt forberedelsesdel. Det betyr at man først får vite hvilket fag man kommer opp i 48 timer på forhånd. Deretter får man 24 timer før eksamen vite om et emne man blir spesielt hørt i. Når man forbereder seg , er alle hjelpemidler tillatt. Men bruk av hjelpemidler i eksamenslokalet, f.eks. notater, blir ikke tillatt. Og det presiseres helt tydelig at forberedelsesdelen ikke brukes til å holde en presentasjon som eleven har laget på forhånd.

Først, uten på kommentere modellene som skisseres over, jeg er av den klare oppfatning at dette er en forandring til det bedre. Powerpointpresentasjonsdelen som vi nå har hatt har vært lite fruktbar, mange elever har brukt all sin energi på å lage og øve på den, og glemmer dermed å forberede seg på samtalen etterpå, hvor de ofte faller igjennom fordi de ikke har breddekunnskap. I tillegg har en ikke kunnet vektlegge presentasjonen, fordi hvem vet hvem som har laget den? Mamma, professorper, flinkissbjørg eller nerdenils? Ingen vet. I tillegg er det få fag (med unntak av norsk) som har det å presentere som et kompetansemål. Man kan så snakke i evigheter om grunnleggende ferdigheter og at de er viktige, men på eksamen vurderer man etter de konkrete kompetansemålene som er nedfelt i eksamensoppgaven. Dermed gir gode presentasjonsskills dårlig uttelling, og å fokusere på å få det til blir dermed feil. Så, på bakgrunn av dette hilser jeg ny ordning velkommen, uansett modell.

Jeg registrerer så at mange fremmer kritikk mot de nye forslagene ved å snakke om "det nye samfunnet" og om hva kunnskap "er" nå til dags. Jeg registrerer at mange snakker om at dette er å gå tilbake til pugging. Og til det vil jeg svare følgende: For å kunne drøfte og reflektere, må en ha faktakunnskap inne. Å vite at man finner svaret ved å google er ikke å ha kunnskap. All kunnskap starter med at man har basisfakta inne - og om det krever pugging, so be it. Så er det naturligvis ikke nok å bare kunne fakta, og selvsagt har en gjort en dårlig jobb om en trenger å bruke 48 timer med forberedelsestid til å pugge. Men her vil det jo (endelig) spille inn hvordan du har brukt året: De som har jobbet godt vil ikke trenge å pugge, de kan repetere og tenke videre.

Det er så opp til sensor og eksaminator å stille de riktige spørsmålene som viser om kandidaten også kan bruke fakta til å resonnere videre og anvende stoffet i analyse. Kritikken om at eleven nå skal kunne få en (for) god karakter fordi vedkommende bare kan ramse opp fakta bommer dermed helt - om det skjer er det fordi sensor ikke har gjort jobben sin. Dette skjer derimot i dag, ti minutter med oppramsing av fakta faktisk, for hver eneste kandidat oftest.

Den andre typen kritikk ser ut til å være at den nåværende eksamensformen gir støtte til de svake elevene. De føler at de kan noe, og får i hvert fall sagt noe. Det blir mindre skummelt. Dette er også et dårlig argument. Dette øver de på fra de er 6 år, de kjenner faglærer, de vet hva dette dreier seg om. Og om de ikke får vist noe i samtalen etterpå, eller med ny ordning i en samtale, er det da riktig at de skal kunne bestå eksamen ut i fra en presentasjon som vi ikke vet hvem som har laget? Hvis sluntreunnastein har fått presentasjonen til flinkefrank, og holder den på en grei måte, men ikke kan si noe i etterkant? Er det da rettferdig at sluntreunnastein skal få ståkarakter? For meg er svaret åpenbart et klart og rungende nei: Hensikten med muntlig eksamen er jo ikke at flest mulig skal få ståkarakter, men å vise hvilket nivå eleven ligger på i faget. Og hvis eleven ikke har god nok kompetanse, så må dette komme frem også gjennom eksamenskarakteren.

Det viktigste med eksamen er (1) som nevnt over at den viser elevens kompetanse, og (2) at den i størst mulig grad gjenspeiler en reell situasjon. Den situasjonen som i størst grad gjenspeiler eksamen er kanskje en viktig samtale med sjefen, eller i et større møte hvor kolleger diskuterer? I disse settingene rekker man ikke å google, eller å sjekke med noen som kan det. En må selv ha kontroll på det temaet det snakkes om - det gjelder både fakta og å bruke fakta for å analysere en gitt case. Det er som i den BI-reklamen: For å unngå å bli en lettvekter må en ha fakta inne. Det hjelper ikke å lære en presentasjon utenat, om en ikke kan bruke det som står der til noe. Dermed hilser jeg den nye eksamensordningen velkommen; la den leve lenge i landet!