De sterke elevene i mitt klasserom

Jeg har lyst til å illustrere de siste ukenes debatt rundt hvordan skolen legger til rette for de sterkeste elevene med en historie fra mitt klasserom. Jeg underviser i fremmedspråk (tysk), som vel er det fagområdet som i størst grad, ved siden av matematikk, bringer frem forskjellene mellom elevene. I ett og samme klasserom sitter det veldig ofte både 1-ere og 6-ere, som alle skal ha undervisning tilpasset sitt nivå. I tillegg sitter det uinteresserte 2-ere, hardtarbeidende 3-ere, sløve 4-ere og enkle 5-ere der. Alle skal de ha sitt.

La meg tegne et bilde av en grammatikkøkt som kan være representabel for hvilken som helst av klassene jeg har hatt. Etter en gjennomgang for 25 elever, skal alle gjøre oppgaver, med et tema som de ikke har noen som helst kjennskap til fra før med unntak av gjennomgangen de akkurat i varierende grad har fulgt med på. Fra første stund er 7-8 hender i været, men det er 15 som trenger hjelp til å komme i gang. Mens alle kommer i gang, har de to-tre som ligger øverst på karakterskalaen jobbet seg gjennom hele den første oppgaven. Mens jeg springer mellom pultene og konstant har fire-fem-seks ventende hender, har de gjort hele den andre oppgaven. Når de begynner på den tredje oppgaven trenger de egentlig ikke mer trening i dette, de burde skrive, og bruke det de har lært aktivt i muntlige øvinger. Eller de burde gå videre med nytt tema. Men jeg har fremdeles fire-fem-seks konstant ventende hender, samt et stadig økende antall som har ventet for lenge, og som svever ut i å ikke gjøre noenting, fordi de ikke skjønner nok uten hjelp, og fordi det tar for lenge før de får hjelp, og fordi de ikke orker å anstrenge seg så mye som det faktisk krever å få det til på egen hånd.

Det skal ikke være noen hemmelighet hva og hvem som prioriteres i dette klasserommet. Det viktigste blir (1) å holde støynivået nede, slik at det er mulig å snakke sammen og å hjelpe de få som fremdeles gjør et forsøk på å jobbe, og punkt nummer (2) blir å få alle til å gjøre et absolutt minimum. Det som går tapt på veien, er fremfor alt de arbeidssomme middelselevene som kunne klart seg bedre om de fikk mye hjelp, og de veldig flinke elevene, som kunne vært på et helt annet nivå om de møtte en jevn strøm med utfordringer som gjorde at de fikk brukt potensialet sitt. Hvis jeg hadde bedre tid, tror jeg ikke det er å ta i at 2/3 av elevene som har karakterene 3 og 4 ville kunne ligge en karakter høyere om jeg hadde hatt bedre tid til å hjelpe dem opp dit. Men det har jeg ikke, fremfor alt fordi tanken om at alle skal gjøre og få til noe står så sterkt, og dermed går det enormt mye tid til å presse arbeid på dem som i utgangspunktet egentlig selv har meldt seg ut. Jeg redder de nederste, i steden for å øke snittet til alle de andre, det er det som faktisk skjer.

Slik tror jeg det er i de aller, aller fleste klasserom i norsk skole. Om det er riktig prioritering å gjøre det på denne måten? Jeg tviler. Hva man kan gjøre? De åpenbare løsningene er flere lærere, mindre grupper, nivådeling når det passer, og klare konsekvenser for dem som ikke selv gjør en innsats. Men kommer det til å skje? Tja, nei, lite tyder visst på det.


Kommentarer

Unknown sa…
Er sterkt for nivådelte klasser, gjerne på tvers av alder/klassetrinn. Hvorfor kan ikke elevene gå på skolen i "FAGGRUPPER" istedet for i "KLASSETRINN"?
Alex sa…
Hei, ville først si at jeg kom over bloggen din for noen år siden og har siden sjekket innom sporadisk. Liker den godt og nå har det seg slik at jeg meget mulig kommer til å bli lærer selv. Du tar opp i dette innlegget noe jeg har tenkt en del på og jeg ville høre hva du synes.

Selv hadde jeg 3. språk på videregående og kom meg gjennom med gode karakterer, men jeg synes i grunn det var dørgende kjedelig. Grammatikkterping fant jeg lite givende. Etter vgs har jeg imidlertid brukt mye tid på språk og lært spansk og portugisisk. Disse språkene har jeg lært ved å studere privat i de ulike landene i grupper med maks 4-5 andre elever (og en del privattimer, pluss å bli kjent med folk). Dette har vært veldig gøy da denne undervisningsformen er pratebasert i stedet for grammatikkfokusert. (grammatikkjobbing bør høyst utgjøre halvparten av den tiden man bruker på samtaler jamfør noe jeg har lest, og ikke minst erfart).

Vel, dette er opplagtheter de fleste nok kan være enig i og som du sier ” De åpenbare løsningene er flere lærere, mindre grupper, nivådeling når det passer”.

Dette er du imidlertid pessimistisk til at skal skje, all den tid mer ressurser vil kreves. Jeg har tenker likevel at det er en måte man kan oppnå dette, men med de samme ressursene. Så min tanke er slik:

Man har kun 2. fremmedspråk siste
år på vgs. Grunn:

1. Elever som kun tar 2. språk på ungdomsskole har tilnærmet null utbytte.
2. Elever som faktisk velger fremmedspråk siste året på vgs vil være mer motivert/ha bedre evner
3. Viktigst: Man kan 5.doble lærertettheten slik at man har en lærer per 5 elever, i stedet for dine 25.
4. Man kan ha hyppigere timer. I stedet for 2 ganger i uken kunne man komme opp på 4 ganger. Språk læres best med hyppige, men gjerne korte, sesjoner.
5. Språk er ferskvare; med unntak av elevene som tar utveksling 2.året så vil de fleste dra utenlands etter grunnskolen, og språket vil da være mye friskere i minnet.

Som konsekvens kan læreren holde samtalebaserte timer hvor elevene kjapt vil oppleve mestringsfølelse ved å ha små samtaler om ulike tema. Jeg gikk i alle fall fra å synes 2.språk var veldig kjedelig til å synes det var spennende. Til og med grammatikk ble interessant da det kom som et supplement til den samtalebaserte undervisningen, og jeg så at korrekte bøyninger faktisk førte til at folk forstod meg bedre.

Er det noen holdepunkter imot? Noen vil kanskje innvende at elever har behov for 2.språket tidligere, f eks i forhold til ferieturer, utveksling, internasjonale bekjentskaper. Andre vil kunne hevde at språk læres best i unge år og at vi derfor bør starte tidligst mulig. Jeg ser logikken i begge innvendinger men vil likevel holde på at fordelene utveier ulempene. Ang elever som vil ta utveksling på 2. året bør unntak være mulig å gjøre (eventuelt man trenger ikke reservere 2.språket kun for 3. klassinger)

Men ja, hva tror du? Jeg har ikke nevnt noen logistiske innvendinger da jeg ikke har forutsetning for å mene noe, men der vet vel du bedre.
Eva sa…
Hei, og takk for tilbakemelding OG langt og konstruktivt tankeeksperiment rundt fremmedspråksundervisningen! Jeg hever det til nytt innlegg og svarer der:)
Takk for at du deler tanker fra en travel lærerhverdag. Jeg skulle ønske flere gjorde som deg!

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Spill Alias!