Hva skal vi gjøre med fremmedspråksundervisningen?
Som respons på mitt forrige innlegg om hvordan sterke elever har det i mitt klasserom fikk jeg et langt og interessant svar, som jeg har lyst til å svare på i et nytt innlegg slik at flere ser det. Leser Alex skriver om hvordan fremmedspråksundervisningen på videregående var kjedelig og med mye grammatikk, men at han likevel klarte seg gjennom med gode karakterer. Han har så i ettertid tatt språkkurs og lært seg spansk og portugisisk i utlandet, i grupper med maks 4-5 elever, gjennom privattimer og ved å bli kjent med folk og prate med dem. Dette har han lært mye mer av enn klasseromsundervisningen på vgs. Han skisserer så en mulig løsning på hvordan vi kan gå fra store grupper til mindre og mer lærerike grupper og mer fremmedspråksundervisning i norsk skole gjennom disse punktene:
Man har kun 2. fremmedspråk siste år på vgs. Grunn:
1. Elever som kun tar 2. språk på ungdomsskole har tilnærmet null utbytte.
2. Elever som faktisk velger fremmedspråk siste året på vgs vil være mer motivert/ha bedre evner
3. Viktigst: Man kan 5.doble lærertettheten slik at man har en lærer per 5 elever, i stedet for dine 25.
4. Man kan ha hyppigere timer. I stedet for 2 ganger i uken kunne man komme opp på 4 ganger. Språk læres best med hyppige, men gjerne korte, sesjoner.
5. Språk er ferskvare; med unntak av elevene som tar utveksling 2.året så vil de fleste dra utenlands etter grunnskolen, og språket vil da være mye friskere i minnet.
Som konsekvens kan læreren holde samtalebaserte timer hvor elevene kjapt vil oppleve mestringsfølelse ved å ha små samtaler om ulike tema. Til og med grammatikk ble interessant da det kom som et supplement til den samtalebaserte undervisningen, og jeg så at korrekte bøyninger faktisk førte til at folk forstod meg bedre.
Jeg hadde også språk også på vg3, med gode karakterer. Jeg likte dog i motsetning til Alex grammatikk, men kunne fremdeles ikke snakke etter at jeg hadde hatt tysk i seks år da jeg gikk ut av videregående. I likhet med Alex lærte jeg også først språket slik at jeg faktisk kunne bruke det i kommunikasjon etter flere språkkurs og -opphold i Tyskland. Jeg er dermed enig i tanken om at språkundervisningen bør endres, men jeg tror ikke scenarioet ovenfor er gjennomførbart. For det første fordi det å gi fremmedspråksundervisning bare til dem som selv velger det vil medføre at mange som kan lære å like og bli gode i fremmedspråkene ikke vil velge de fagene, og fremmedspråkene som fag er kjempeviktige i dagens arbeidsmarked. Vi trenger å få flere som blir gode i fremmedspråk, ikke færre, det er også tanken bak at man nå har innført karakter etter ungdomsskolen for dem som velger fremmedspråk der, og at man har innført et obligatorisk tredjeår på vgs. for dem som ikke har hatt fremmedspråk på ungdomsskolen men som går på en av de studieforberedende linjene. Timeplanmessig ville det også være vanskelig å gjennomføre Alex' skisse uten at tredjeklasseelevene ga avkall på flere andre fag for å få ha masse fremmedspråk, og det fungerer ikke med tanke på hva som i dag kreves av fagkombinasjon for å få studiekompetanse.
Så da gjenstår de samme faktorene som vel alle fremmedspråkslærere etterlyser. Færre elever i gruppa. Færre elever i gruppa. Færre elever i gruppa. Det er alfa omega for å få til tettere oppfølging og bedre og mer samtalebasert og dermed virkelighetsnær undervisning. Gjerne nivådeling når det passer, og språkturer som motivasjon og ekstra læring er kjempeviktig. Men små og trygge grupper, det er oppskriften som alle skolefolk oppover i systemet bør ta med seg. Så lenge vi sitter med elevgrupper på opp mot 30 kommer ikke situasjonen til å forandre seg, og resultatene kommer til å fortsette å være så dårlige som de er i dag.
Man har kun 2. fremmedspråk siste år på vgs. Grunn:
1. Elever som kun tar 2. språk på ungdomsskole har tilnærmet null utbytte.
2. Elever som faktisk velger fremmedspråk siste året på vgs vil være mer motivert/ha bedre evner
3. Viktigst: Man kan 5.doble lærertettheten slik at man har en lærer per 5 elever, i stedet for dine 25.
4. Man kan ha hyppigere timer. I stedet for 2 ganger i uken kunne man komme opp på 4 ganger. Språk læres best med hyppige, men gjerne korte, sesjoner.
5. Språk er ferskvare; med unntak av elevene som tar utveksling 2.året så vil de fleste dra utenlands etter grunnskolen, og språket vil da være mye friskere i minnet.
Som konsekvens kan læreren holde samtalebaserte timer hvor elevene kjapt vil oppleve mestringsfølelse ved å ha små samtaler om ulike tema. Til og med grammatikk ble interessant da det kom som et supplement til den samtalebaserte undervisningen, og jeg så at korrekte bøyninger faktisk førte til at folk forstod meg bedre.
Jeg hadde også språk også på vg3, med gode karakterer. Jeg likte dog i motsetning til Alex grammatikk, men kunne fremdeles ikke snakke etter at jeg hadde hatt tysk i seks år da jeg gikk ut av videregående. I likhet med Alex lærte jeg også først språket slik at jeg faktisk kunne bruke det i kommunikasjon etter flere språkkurs og -opphold i Tyskland. Jeg er dermed enig i tanken om at språkundervisningen bør endres, men jeg tror ikke scenarioet ovenfor er gjennomførbart. For det første fordi det å gi fremmedspråksundervisning bare til dem som selv velger det vil medføre at mange som kan lære å like og bli gode i fremmedspråkene ikke vil velge de fagene, og fremmedspråkene som fag er kjempeviktige i dagens arbeidsmarked. Vi trenger å få flere som blir gode i fremmedspråk, ikke færre, det er også tanken bak at man nå har innført karakter etter ungdomsskolen for dem som velger fremmedspråk der, og at man har innført et obligatorisk tredjeår på vgs. for dem som ikke har hatt fremmedspråk på ungdomsskolen men som går på en av de studieforberedende linjene. Timeplanmessig ville det også være vanskelig å gjennomføre Alex' skisse uten at tredjeklasseelevene ga avkall på flere andre fag for å få ha masse fremmedspråk, og det fungerer ikke med tanke på hva som i dag kreves av fagkombinasjon for å få studiekompetanse.
Så da gjenstår de samme faktorene som vel alle fremmedspråkslærere etterlyser. Færre elever i gruppa. Færre elever i gruppa. Færre elever i gruppa. Det er alfa omega for å få til tettere oppfølging og bedre og mer samtalebasert og dermed virkelighetsnær undervisning. Gjerne nivådeling når det passer, og språkturer som motivasjon og ekstra læring er kjempeviktig. Men små og trygge grupper, det er oppskriften som alle skolefolk oppover i systemet bør ta med seg. Så lenge vi sitter med elevgrupper på opp mot 30 kommer ikke situasjonen til å forandre seg, og resultatene kommer til å fortsette å være så dårlige som de er i dag.
Kommentarer
”For det første fordi det å gi fremmedspråksundervisning bare til dem som selv velger det vil medføre at mange som kan lære å like og bli gode i fremmedspråkene ikke vil velge de fagene”
Det kunne vel muligens vært obligatorisk ved studiespesialisering, slik engelsk er ved 1. året på vgs?
Generelt så har forslaget et elitistisk preg, og at det på forhånd kan være vanskelig å vite hvem som får behov for språk kunnskap eller finner det interessant, kan være vanskelig. Jeg vil likevel mene det er bedre om man fra hver vgs uteksaminerte 20 % elever med signifikante språkferdigheter, enn dagens ”introduksjonspakke” hvor selv de beste elevene vil slite fælt med å kommunisere i noe avansert grad.
Men dette er vel en diskusjon som hører vel så mye til det større bildet på hvordan man ser skolen og prioritering av elever.
Det med at det timeplanmessig er vanskelig å gjennomføre er bare å ta til etterretning. Forslaget er vel ikke gjennomførbart slik det er i dag. Løsningen er man jo imidlertid skjønt enig om, nemlig mindre grupper.
P.S. Brevvenner var noe man holdt på med i min tid. Kanskje skypevenner kunne vært noe.