Diskusjon om oljeutvinning i Lofoten

Lærerhverdagen når det nærmer seg eksamen går ikke bare i russetid, sannelig har vi undervisning også. I går hadde vi en diskusjon i politikktimen, kanskje årets siste, om oljeutvinning i Lofoten denne gangen. Vi har jobbet med norsk utenrikspolitikk og med oljens rolle i internasjonal politikk de siste ukene, så nå var det naturlig å bruke stoffet elevene har lært i debatt.

1: Elevene forbereder seg til debatt, dette er FOR-laget
2: Så er vi klare for diskusjon. Lagene på hver sin side av
ordstyrer i gult i midten.
Utgangspunktet fra min side var en dobbeltside i siste nummer (april 2013) av Aftenposten Innsikt, hvor man hadde ti punkter eller argumenter for videre utvinning, og ti argumenter mot videre utvinning. Disse kopierte jeg opp, og delte dem ut til elevene (sånn at de fikk ett argument hver). Så delte de seg i for- og motlag, og brukte omtrent 20 minutter på å lese og forstå argumentene de hadde fått tildelt, på å samkjøre dem og finne på eksempler, og på å eventuelt tenke på hva motstanderne kunne komme med av argumenter for å forberede forsvar. En elev fikk i rolle å være ordstyrer, og gikk mellom gruppene for å høre på dem og notere ned eventuelle spørsmål til selve diskusjonsdelen.

Så var tiden inne for diskusjon. Elevene fikk nå beskjed om at det ville bli talt poeng underveis. De fikk 1 poeng per person på laget som deltok (alle hadde jo ett argument på sin lapp som de kunne ha ansvar for), og i tillegg bonuspoeng hver gang jeg tenkte at dette var et godt argument. Det var så opp til ordstyreren å gi ordet til de som ønsket det og å eventuelt stille oppfølgingsspørsmål om det skulle trengs.

3: Noen av elevene er stemningspiler eller velgere, og
følger de gode argumentene. Disse står nå i midten her,
mellom de ta lagene på sidene.
Omtrent halvveis i debatten var det på tide med en aldri så liten twist (aldri en god klasseromsdebatt uten en twist...). Fire av elevene på hvert lag ble plassert midt mellom de to gruppene, og spilte så rollen som stemningspiler. Det betyr at de fikk lov til å flytte seg frem og tilbake mellom de diskuterende lagene, alt ettersom hvem de syntes gjorde en best figur og kom med de beste argumentene. De kunne bevege seg fritt og så mange ganger de ville, og dette skaper et visst press på deltagerne for å "vinne velgerne" over på sin side. Da timen var over fikk disse så velge side, og lagene fikk 1 poeng også for hver av velgerne som til slutt valgte deres side.

Denne debattformen med utdeling av argumenter på forhånd fungerer veldig godt også på mange andre temaer, og er en fin måte for å la alle elevene få lov til å si noe i en diskusjon. Ofte vil denne typen paneldiskusjon være en undervisningsform som fremmer noen av elevene veldig, og kanskje på bekostning av dem som forsvinner inn i stumheten. Dette unngår en om alle har ett argument som de har ansvar for, og som de om de trenger det kan lese fra lappen sin. Samtidig er det en god mulighet, fordi rommet jo må være åpent for at de muntlig sterke elevene, som liker denne typen opplegg, får lov til å briljere av og til.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Spill Alias!