Debatt om KRLE
I forbindelse med tema religionskritikk har vi diskutert KRLE. Enda mer aktuelt ble jo dette etter denne helga når Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt at de ønsker å kutte K-en i faget, så kanskje står det nå uansett for fall? Uansett. Etter å ha gjennomgått og lest om religionskritikk, og diskutert ulike vinkler man kan kritisere religion fra (se tidligere innlegg om dette her), var det tid for litt diskusjon. Jeg lagde et opplegg om KRLE i fjor, som vi har gjenbrukt i år. Dette tar utgangspunkt i kompetansemålene som følger:
- gjøre rede for og vurdere ulike former for religions- og livssynskritikk
- drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring
Dette passer godt når vi også nærmer oss slutten av året med Religion og etikk, i tillegg til at det også åpner for refleksjon om kristendommens forhold til andre religioner, som også er et kompetansemål.
Debatten foregikk som følger:
Elevene deles i fire grupper (24 elever i gruppa totalt, så dermed seks elever på hver gruppe). Disse gruppene plasseres i hvert sitt hjørne av klasserommet. To av gruppene skal argumentere FOR krle, og to av gruppene skal argumentere MOT krle. På forhånd hadde jeg laget to argumentsett, med ti argumenter for hvert hovedsyn, og klippet disse opp i strimler. Gruppene fikk så tilfeldig utdelt ett argumentsett, med ett eller to argumenter tilfeldig til hver elev på gruppa. Disse argumentene kan dere gjerne låne, de ligger i dropbox her.
I gruppene fikk elevene så omtrent 15 minutter til å forberede seg til debatt. Jeg ga kun en kort klargjøring av hva KRLE er i forkant, ellers forholdt elevene seg til instruks på tavla som vist i bildet til høyre. Jeg ga ingen instrukser på hvem som skulle lede arbeidet eller hvordan gruppa skulle organisere seg, det måtte de finne ut av selv. Men, selvfølgelig brukte vi bomb countdown, med nedtelling på fremviseren i klasserommet. Min tydelige erfaring er at elevene finner ut av dette selv, når de vet at de skal prestere ganske snart. Det gir i tillegg god trening i egenorganisering.
Etter et kvarter omorganiserte vi så klasserommet, for å kjøre to debatter samtidig. Jeg satte to og to grupper mot hverandre i hver sin ende av klasserommet - det ene debattbordet kan sees på bildet til høyre. På hvert bord utpekte vi så en ordstyrer, og jeg bestemte hvilket argument som skulle starte debatten. Jeg klargjorde også at målet i debatten var at alle skulle komme med sitt argument (fra lappen(e)), men at det selvfølgelig også var lov å ha andre og utdypende argumenter. Det som ikke var lov, var at noen andre på gruppa skulle "ta over" og si argumentet på noen andres lapp.
For de som følger denne bloggen, er det deretter vel ingen overraskelse at vi kjørte noen bytter underveis. Etter ti minutts debatt lot jeg elevene bytte lapper med den gruppa de hadde debattert med, og så sendte jeg dem tilbake i hjørnene sine for å forberede seg på ny debatt, nå med motsatt synspunkt. Dette gjør jeg ofte, men av en eller annen grunn er det alltid overraskende for elevene, og det gjør noe med debatten når man får prøvd begge sidene.
I tillegg vil jeg reklamere litt for å kjøre flere debatter på en gang. Dette har den gode fordelen at elevene ikke føler seg så synlige, og det gjør at flere tørr å si noe i debatten. Når elevene i tillegg selv fungerer som ordstyrere er det ganske greit å følge med som lærer uansett, man ser godt hvem som deltar og at nivået holder seg godt, fordi man kan fokusere på observasjon og ikke på å lede debatten. Når elevene i tillegg har en "oppvarmer" med at de kan lese opp et argument de har fått utdelt, så er min klare erfaring at deltagelsesprosenten øker ganske kraftig med denne typen debatt, i stedet for den tradisjonelle "klasseromsdebatten" hvor alle stiller med "egne" argumenter, og hvor alle hører hva alle sier.
I tillegg vil jeg reklamere litt for å kjøre flere debatter på en gang. Dette har den gode fordelen at elevene ikke føler seg så synlige, og det gjør at flere tørr å si noe i debatten. Når elevene i tillegg selv fungerer som ordstyrere er det ganske greit å følge med som lærer uansett, man ser godt hvem som deltar og at nivået holder seg godt, fordi man kan fokusere på observasjon og ikke på å lede debatten. Når elevene i tillegg har en "oppvarmer" med at de kan lese opp et argument de har fått utdelt, så er min klare erfaring at deltagelsesprosenten øker ganske kraftig med denne typen debatt, i stedet for den tradisjonelle "klasseromsdebatten" hvor alle stiller med "egne" argumenter, og hvor alle hører hva alle sier.
Til slutt satte vi oss i ring, og gjorde et forsøk på å løfte hele debatten opp i mot læreplanmålene. Aktuelle spørsmål å stille som lærer da er for eksempel hva synes dere selv nå om dette (personlig mening får endelig bli med!), har noen endret mening og hvorfor (ikke), hvilke argumenter er gode og hvilke argumenter er mindre gode, hva kan vi forstå av argumentasjon selv om vi er uenige og hvilke argumenter mener vi "bommer" selv om vi er enige. Slik fikk vi metarefleksjon også om selve debatten om KRLE i seg selv, og hva den sier om utviklingen av religionslandskapet i Norge. Nå skal det sies at dette endte i at jeg (for en gangs skyld!) faktisk luftet mine personlige meninger for elevene mine i ganske tydelige ordelag, men heldigvis er det av og til lov. Og ganske deilig, for det skjer utrolig sjeldent.
Kommentarer