Barokken og Mötley Crüe

Etter å ha skrevet om undervisning og undervisningsopplegg lenge, har undervisningen min de to siste årene nesten udelt havnet på www.delta.cdu.no (samfunnsfag), www.samspill.cdu.no (sosialkunnskap) eller www.politikkogmakt.cdu.no (politikk og menneskerettigheter). Jeg gikk dermed litt tom for ting å skrive om, og blogg ble liggende brakk.

Men så, hvilken passende anledning for å gjenopplive en blogg som har vært uten innlegg i snart to år! Etter en twitterutveksling om et norskopplegg jeg holder på med nå, må jeg nesten få delt opplegget rundt min eminente idé (selvskryt er lov!) om å koble barokken (norsk vg2) til filmen The Dirt. Filmen er basert på biografien med samme navn, om 80-tallsbandet Mötley Crüe, og viser bandets vei til suksess. Samtidig viser den også hvordan suksessen kom med en høy pris. For meg personlig er Mötley Crüe langt oppe på lista over de bandene jeg har fulgt, selv om jeg er minst ti år for ung for denne sjangeren.

Idéen om å koble filmen sammen med litteraturhistorien, kom etter at jeg har hatt svært god erfaring med å koble moderne tekster inn i historiedelen av norskfaget. Dette har jeg gjort enten ved å strekke målet om kulturmøter (vg1), eller sammenligne verdier og fortellermåter (vg2). For mange elevene har det blitt lettere å gjenkjenne sentrale idéer, motiver og tematikk i de eldre verkene, når vi har jobbet med det samme i nyere tekster. I tillegg er det gøy - altså jeg selv er en sucker for populærkultur, og jeg mener oppriktig at vi kan gjøre norskfaget en tjeneste ved å ikke alltid velge det korrekte og gjerne litt tunge eller kompliserte materialet å jobbe med.

Så da vi nå kom til barokken, lanserte en kollega av meg idéen om Death Metal som sjanger å sammenligne Dorothe Engelbretsdotter med. Så tenkte jeg, dette dekker jo bare den ene delen av det vi vil ha frem: Vi vil på den ene siden ha Memento Mori og livet på jorda er jævlig. Men vi vil også synliggjøre forgjengeligheten og det jeg med elevene mine kaller YOLO-innstillingen: Når man lever bare en gang, livet snart er over, og man har masse penger, så må man leve livet til det fulle. Dette, i kombinasjon med maskeraden som festsjanger, gjorde at tankene gikk til den filmen jeg så i vår.... Og så var opplegget i gang.

What to do

Først og fremst må elevene ha en introduksjon til perioden. I min klasse brukte vi en økt på dette (2x45 min), med gjennomgang og lesing av tekst. Powerpoint som ble brukt finnes her (DropBox). Vi leste også Dorothe Engelbretsdotter, i Moment vg2 står teksten Når du o herre tukter meg, som også kan leses her.  Vi har vektlagt kontrastene: Både mellom overklassen og underklassen, men også mellom jordelivet og himmelriket, mellom vitenskapen og religionen. Dette måtte på plass først, så elevene har noen knagger å henge det vi skal gjøre videre på.

Deretter har elevene sett hele filmen. Den gikk inn på en drøy totimersøkt. Filmen er tilgjengelig på Netflix.

Så skal vi nå i dag arbeide med filmen. Jeg har laget et refleksjonsark til den, som er delt her. Metodisk skal vi gjøre det slik at elevene først skriver stikkord hver for seg eller i par. Det er ganske mange spørsmål, så jeg tipper det tar første halvdel av økta. Det er lov å snakke sammen, og alle må notere nok stikkord til at de husker hva som ble sagt, men de trenger ikke skrive fulle setninger.

I andre halvdel av økta kjører vi så en variant av sokratisk seminar. Elevene sitter i to sirkler, en indre (elevene på gulvet) og en ytre (elevene på stoler). Kun de i indre sirkel har lov å snakke. Én elev starter med spørsmål 1, og de to neste elevene i den indre sirkelen kommenterer samme spørsmål. Slik sikrer jeg at alle sier noe, og at spørsmålene får flere svar. Etter at de tre har snakket, er det ordet fritt. Jeg kommenterer i utgangspunktet ikke, jeg stiller kun åpne spørsmål tilbake inn i sirkelen - all refleksjon skal komme fra elevene selv. Når vi så går til spørsmål 2, så er det en ny elev som svarer, og de to neste i sirkelen har igjen kommentaransvar. Deretter ordet fritt, og så går vi videre til spørsmål 3. Bytte av plass (ytre/indre sirkel) ved omtrent hvert tredje spørsmål. Hvis samtalen flyter godt, så kan det også hende at vi etterhvert løsner på samtalereglene (som da er (1) en elev starter, to kommenterer, deretter ordet fritt og (2) bare de i den indre ringen får snakke). Men dette gjør vi først når jeg merker at elevene har begynt å delta på egen hånd - også de elevene som vanligvis ikke sier så mye. 

Målet er så å både få en refleksjon på de mer generelle temaene i filmen, som hva er lykke og hva gir lykke, hva er vennskap/fellesskap og hvorfor trenger mennesket dette, hva er popularitet og hva gjør det med oss når vi iscenesetter oss selv som noe vi ikke er. Og i dagens landskap med sosiale medier og selfies, så aner det meg at elevene vil ha ganske mye å si her, selv om filmens handling ligger på 1980-tallet. 

Planen er så videre etter dette å gå videre med den andre halvdelen av barokken, med memento mori, død og lidelse i black metal verdenen, og så kan vi forhåpentligvis synliggjøre helt til slutt også hvordan disse motivene henger sammen, som forside og bakside for hverandre, eller som de to ansiktene i Mötley Crües cover på Theatre of pain. Jeg skal prøve å poste oppleggene for de delene også, slik at det går an å følge hele perioden i egen undervisning.