Skoletanker

Som respons på mitt forrige innlegg om hvordan sterke elever har det i mitt klasserom fikk jeg et langt og interessant svar, som jeg har lyst til å svare på i et nytt innlegg slik at flere ser det. Leser Alex skriver om hvordan fremmedspråksundervisningen på videregående var kjedelig og med mye grammatikk, men at han likevel klarte seg gjennom med gode karakterer. Han har så i ettertid tatt språkkurs og lært seg spansk og portugisisk i utlandet, i grupper med maks 4-5 elever, gjennom privattimer og ved å bli kjent med folk og prate med dem. Dette har han lært mye mer av enn klasseromsundervisningen på vgs. Han skisserer så en mulig løsning på hvordan vi kan gå fra store grupper til mindre og mer lærerike grupper og mer fremmedspråksundervisning i norsk skole gjennom disse punktene: Man har kun 2. fremmedspråk siste år på vgs. Grunn: 1. Elever som kun tar 2. språk på ungdomsskole har tilnærmet null utbytte. 2. Elever som faktisk velger fremmedspråk siste året på vgs vil være mer motiv...

Jeg har lyst til å illustrere de siste ukenes debatt rundt hvordan skolen legger til rette for de sterkeste elevene med en historie fra mitt klasserom. Jeg underviser i fremmedspråk (tysk), som vel er det fagområdet som i størst grad, ved siden av matematikk, bringer frem forskjellene mellom elevene. I ett og samme klasserom sitter det veldig ofte både 1-ere og 6-ere, som alle skal ha undervisning tilpasset sitt nivå. I tillegg sitter det uinteresserte 2-ere, hardtarbeidende 3-ere, sløve 4-ere og enkle 5-ere der. Alle skal de ha sitt. La meg tegne et bilde av en grammatikkøkt som kan være representabel for hvilken som helst av klassene jeg har hatt. Etter en gjennomgang for 25 elever, skal alle gjøre oppgaver, med et tema som de ikke har noen som helst kjennskap til fra før med unntak av gjennomgangen de akkurat i varierende grad har fulgt med på. Fra første stund er 7-8 hender i været, men det er 15 som trenger hjelp til å komme i gang. Mens alle kommer i gang, har de to-tre som lig...

Jeg har et godt forhold til de aller fleste av elevene mine, og jeg liker på generelt grunnlag å være sammen med dem. Ofte tenker jeg at en av de tingene jeg kan gjøre for å bli flinkere i klasserommet, er å snakke mindre med dem, fordi jeg, like ofte som dem, sporer av og begynner å snakke om andre ikke alltid like relevante emner. Likevel er dette blitt lettere, det er enklere nå enn for fire år siden da jeg startet. Men hva skyldes det? Jeg tror det har med at jeg har innsett et viktig aspekt ved kontakten mellom elev og lærer: Den er i overveiende grad lagt opp på mine premisser. Det første året jeg jobbet, syntes jeg det var veldig vanskelig å balansere lærerrollen med vennerollen. Alle elevsamtalene tok en evighet, fordi jeg ble sittende alt for lenge med hver enkelt elev. Avgrensningen på ettermiddag og kveldstid ved å kutte It's learning og legge skolen fra seg, var nærmest umulig. Mye av dette skyldtes at jeg følte at forholdet elevene og meg i mellom var så godt, og a...

Sjokkerende overskrift? Dette skjer jo ikke? Ja, det tenkte jeg også da jeg leste gårsdagens VG. Under overskriften " Skoleelever vil streike mot lærerløse timer " blir nemlig Rosenvilde videregående, hvor jeg jobber, nevnt som eksempel på at elevene stadig sitter uten vikar når læreren er borte. På Facebook tar det bare minutter før noen har lagt artikkelen inn på profilen min med kommentaren "Krise på Rosenvilde for tiden?". Så, hva er nå dette? Siden i går har jeg rukket å tenke tre veldig tydelige ting om dette. Den første og umiddelbare tanken min var at dette stemmer jo ikke. Jeg får jo omtrent alltid vikar? Og om jeg ikke får direkte vikar, så jobber vi tett sammen i team, og om noen er borte er vi flinke til å dele hverandres klasser slik at de får undervisning, mot at alle elevene får flere elever i sin klasse i de aktuelle timene. Og, i de tilfellene hvor det ikke går pleier vi å få til å holde tilsyn med hverandres klasser, dvs. at vi går innom klassen ...

Nå har jeg skrevet mye etterhvert om menneskerettighetsperioden vår i politikkgruppa, og her kommer en siste post om det. I nest siste økt før prøven kjørte vi et repetisjonsopplegg som jeg er veldig fornøyd med. Elevene ble delt i fem grupper. På forhånd hadde jeg laget masse lapper i kartong i ulike farger, og jeg hadde skaffet til veie sånn gummilimgreie (beklager mangelen på akademisk ord for det..) som gjør at man kan henge opp ting på murvegg. I tillegg hadde jeg med masse små runde klistremerker i ulike farger inn. Elevgruppene ble så plassert rundt om i klasserommet, med hver sin del av veggen som opphengsplass. De fikk dermed instruks om å skrive på lappene, og henge dem opp. På lappene skulle de skrive følgende: Lilla lapp: Årsak til brudd på menneskerettigheter Rød lapp: Eksempler på brudd på menneskerettighetene (konkret!). På disse lappene skulle det også være klistremerke(r) som markerte hvilken type menneskerettighet som ble brutt, dvs. grønt merke for politisk rett...

I går var jeg på kurs i vurdering for og av læring, med Henning Fjørtoft . Selv om mye av stoffet i foredraget var kjent, lar jeg meg alltid inspirere av å se gode foredragsholdere; jeg lærer like mye av å legge merke til alle de små riktige grepene som gjøres for å få presentasjonen til å bli bra, som til hva som faktisk blir sagt. Det er dette med å gjøre det man selv sier altså, for å være en troverdig kilde til kunnskap om undervisning må du også selv beherske kunsten. Men til saken. Jeg har latt meg inspirere (også) av ett av sidebudskapene i foredraget, nemlig at vi lærere gjerne bruker for mye tid på å vurdere elevenes arbeid, uten at elevene har nytte av alle de tilbakemeldingene vi skriver/gir. Dermed gjennomfører jeg nå følgende eksperiment: Torsdag, i dag, har elevene i politikkgruppa mi prøve. De sitter og skriver akkurat nå faktisk, 27 tente lys (...) sitter foran meg i dyp konsentrasjon. Prøven varer i litt over tre klokketimer, og temaet er menneskerettigheter. Jeg t...

Jeg fortsetter med å skrive om menneskerettighetsperioden vi har hatt i politikkgruppa. På tirsdag hadde vi en diskusjonsøkt, den foregikk på følgende måte. Elevene ble delt i seks grupper, hvorav tre var positive og tre var negative til Kinas håndtering av menneskerettighetene. Instruksjonene de fikk kommer her (fortsettelse av hvordan opplegget ble gjennomført ligger under denne infoen): Tidsplan 1030-1040: Intro til opplegg 1040-1205: Forberedelse til diskusjon 1245-1325: Diskusjon Hva bruker dere forberedelsestiden til? En hel del bakgrunnsartikler for «deres» syn ligger som linker under. Følg fargekodingen – røde grupper er positive til Kina, blå grupper er negative til Kina. Dere kan/bør forberede dere på å snakke om følgende: 1.        Hvilke menneskerettigheter brytes i Kina? 2.        Hvilke typer menneskerettigheter anses av kineserne som viktige/uviktige? 3.  ...