Skriveøkt
Å sitte prøvevakt kan være ganske kjedelig. Alle elevene sitter (stort sett) helt stille. De skal bare skrive, og skrive, og skrive. Kanskje skal de på do, eller de må ut og kjøpe seg mat. De strekker litt på seg, og spør noen få spørsmål, men stort sett er de stille. De skriver, tenker, og er stille. Noen ganger ser de ut av vinduet, øynene blir matte og innovervendte, og de tenker tydeligvis på alt annet enn Harald Hårfagres saga og Voluspå. Men så er de tilbake. Ser ned i skjermen. Skriver.
De gleder seg nok til å bli ferdige. Noen ganger sukker de, og de ser lengtende etter dem som går forbi ute i gangen. Men de vet ikke at de kan komme til å savne dette, når de er ferdige. De vet ikke at følelsen av å være i gang med et godt skrivearbeid er noe de faktisk liker. De tenker bare på neste friminutt, tror jeg. Kanskje tenker de mest på Harald Hårfagre og Voluspå akkurat i dette øyeblikk, men innerst inne gleder de seg mest til å bli ferdige. De tenker ikke på at læreren sitter og kikker på dem, og tenker på at det egentlig var ganske fint å sitte sånn, og skrive, og å bruke ny og frisk kunnskap. De tenker ikke på at jeg lurer på hva de tenker på, og de tenker nok i hvert fall ikke på at jeg sitter og håper på at de gjør det godt. De tenker på friminuttet. Jeg tenker på at jeg godt kunne tenkt meg å skrive litt igjen. Så dermed skriver jeg på bloggen. Hmnmm. Kanskje det er på tide å studere litt igjen?
De gleder seg nok til å bli ferdige. Noen ganger sukker de, og de ser lengtende etter dem som går forbi ute i gangen. Men de vet ikke at de kan komme til å savne dette, når de er ferdige. De vet ikke at følelsen av å være i gang med et godt skrivearbeid er noe de faktisk liker. De tenker bare på neste friminutt, tror jeg. Kanskje tenker de mest på Harald Hårfagre og Voluspå akkurat i dette øyeblikk, men innerst inne gleder de seg mest til å bli ferdige. De tenker ikke på at læreren sitter og kikker på dem, og tenker på at det egentlig var ganske fint å sitte sånn, og skrive, og å bruke ny og frisk kunnskap. De tenker ikke på at jeg lurer på hva de tenker på, og de tenker nok i hvert fall ikke på at jeg sitter og håper på at de gjør det godt. De tenker på friminuttet. Jeg tenker på at jeg godt kunne tenkt meg å skrive litt igjen. Så dermed skriver jeg på bloggen. Hmnmm. Kanskje det er på tide å studere litt igjen?
Kommentarer
Håper det hjalp litt på veien, og skriv gjerne når du vet hvordan det gikk:)