Rosenvilde VGS, hvor jeg jobber, har ledig stilling som norsklærer: 24% norsk og 60% norsk + 15% religion fra 15.mars. På utkikk etter ny lærerjobb, og etter en veldig hyggelig arbeidsplass?
Eksamenstiden er kommet, og jeg får opp mitt eneste skriftlige parti på mandag - da skal 18 heldige elever ha eksamen i Politikk og menneskerettigheter. Det betyr at øktene denne uka går med til forberedelse og repetisjon, før den store dagen kommer over helga. Vi har fire økter med repetisjon før skriftlig eksamen til sammen, og disse har vi disponert på følgende måte: Den første økta brukte vi på å oppsummere faget på tavla. Dette pleier jeg å gjøre i alle fag, og elevene pleier å like det veldig godt. Da er det oss, tusjen og tavla, og så jobber vi sammen frem sammenhenger mellom begreper og de lange linjene i faget. For meg som lærer er dette alltid en spennende økt, for den sier både mye om hva elevene har lært (det kommer veldig tydelig frem ut i fra hvilke innspill de kommer med), og den sier noe om i hvor stor grad jeg har fått på plass en oversiktlig og sammenhengende fremstilling av faget i løpet av året. Tavlene våre så sånn ut etter timen, det er ikke så lett å se sam...
I fjor jobbet min kollega Kine Dorich og jeg svært tett med Tante Ulrikkes vei i norsk på vg1. Siden har jeg delt dette opplegget i mange runder, senest for noen dager siden, da mine vg1-kolleger igjen skal lese boka med sine elever. Jeg sitter dermed med en følelse av at dette må jeg skrive ned, slik at flere kan la seg inspirere til å bruke en flott bok i undervisningen. Hos oss pleier vi å lese en roman i førsteklasse i forbindelse med kompetansemålet som handler om kulturmøter. I fjor var valget ganske lett, da T.U.V. hadde fått mye oppmerksomhet, og virket som en god måte å aktualisere stoffet på. I tillegg er det alltid for meg som har tyngden i samfunnsfagene en fordel å bruke bøker som gjør at jeg også selv kan aktivere samfunnsviteren i meg. Arbeidet vårt startet med at vi satte oss ned og hadde en grundig brainstorming på ideer vi hadde til hvordan vi kunne jobbe. Dette dokumentet finner dere her . Jeg tar sjansen på å dele det selv om dette er på myldre- og skissestad...
I sosiologien skriver vi for tiden på lange, lange oppgaver. Igjen deltar elevene i konkurransen om å vinne Holbergprisen i skolen , og vi er nå i innspurten. I den forbindelse har vi hatt den stadig tilbakevendende gjennomgangen av hvordan man skriver en god samfunnsfaglig oppgave. Mye er kjent stoff, mye kan de, men en ting står bestandig igjen som det vanskelige: Drøftingen. For hva er egentlig drøfting? Hvordan skriver man en drøftingsdel, og hva gjør at den blir god? Her kommer et forslag til hvordan man forklare dette for elevene, som jeg har brukt med godt utfall: Utgangspunkt: Elevene har en problemstilling, eller et nogenlunde konkret tema som de skal drøfte. Forklaringen går så som følger: X = det du skal forklare. Om problemstillingen er “Hvorfor er ungdom i dag religiøse”, så er altså dette X. Y = det du forklarer X ut i fra, altså det som virker inn på X (dette er det vi vil kalle uavhengige variabler). Elevene kommer med forslag til variabler, som miljø, utdan...
Kommentarer