Oppfølgingspapirmølla

Av og til blir jeg virkelig oppgitt over alle de tingene vi lærere gjør på jobb, som ikke er en del av den undervisningsjobben jeg forventer at skal stå i sentrum av hverdagen min. Mer tid på administrasjon, flere tidstyver og mindre tid til undervisning har vært et sentralt aspekt i skoledebatten de siste årene, og det er et uttalt mål også for kunnskapsminister Halvorsen at skolene skal frigjøre mer tid for lærerne, slik at vi kan bruke tiden på det vi kan best, nemlig undervisning.

I den forbindelse har jeg lyst til å gi et eksempel på hvor mye papir som faktisk produseres rundt en enkelt elev i videregående skole som går siste året på studiespesialisering. Jeg vil presisere at dette ikke er en faktisk elev, men en tenkt elev som representerer et godt gjennomsnitt av elever jeg har hatt som har hatt noen dager (seks-sju) med fravær. Jeg må også presisere før jeg starter lista at eleven under ikke er en elev som produserer veldig mye papir sammenlignet med gjennomsnittet, dette er en som får en papirbunke liggende etter seg som er bare litt over gjennomsnittet.

1. I august starter vi året med en såkalt forventningssamtale, det vil si en samtale mellom lærer og elev om forventninger for året. Her er en av de tingene vi tar opp fravær, hvor høyt dette har vært før, og hva man kan gjøre med det eller hvordan man kan motivere til at det skal bli lavere. Vi snakker også om tidligere karakterer og resultater, og om hvilke fag eleven skal ha, og om disse kommer til å bli lette eller utfordrende. Lærer noterer i skjema, og elev og lærer signerer. Skjemaet settes i kontaktlærerpermen, og leveres i arkiv ved årets slutt. 
2. IOP, det vil si Individuell OpplæringsPlan fylles ut i den samme samtalen. Her noteres hvilken karakter elevene ønsker å oppnå i hvert enkelt fag. Skjema settes i kontaktlærerpermen, og leveres i arkiv ved årets slutt.
3. I august mottar vi også en såkalt IKO-perm, hvor bokstavene IKO står for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging. Her finnes skjemaer over alle kontaktlærerelevenes fravær og karakterer. Alle skjemaene gjennomgås, og de som har høyt fravær (over grensa) eller 1/IV i fag markeres med fargekoder. Alle skjemaene settes inn i kontaktlærerpermen. 
4. De elevene som har blitt fargemarkert for høyt fravær eller 1/IV på de individuelle oversiktsskjemaene i punkt 3 føres inn på eget IKO-skjema som også settes inn i kontaktlærerpermen.
5. Resultater på IKO-skjemaet tas opp på klasselærerråd, hvor alle klassens lærere, rådgiver og avdelingsleder er til stede. Alle resultater notert på IKO-skjemaet noteres av avdelingsleder og rådgiver, og av de lærerne som måtte synes at det er relevant.
6. Kopi av IKO-skjema leveres avdelingsleder.
7. Eleven er borte i fem dager uten gyldig grunn og varselskjema om at eleven kan få nedsatt karakter i orden sendes. Kopi lagres hos kontaktlærer og i arkivet.
8. Eleven går glipp av en vurderingssituasjon i ett fag. Faglærer sender ut varselskjema om at det er fare for at eleven ikke får karakter i faget. Kopi lagres hos faglærer, kontaktlærer og i arkivet. 
9. Kontaktlærer avholder en såkalt tett-på-samtale pga. høyt fravær. Her snakkes det om mulige årsaker til fraværet, hva som kan motivere til mindre fravær, hva som blir konsekvenser av fortsatt høyt fravær og så videre. Nytt skjema fylles ut som dokumentasjon på samtalen, elev og lærer signerer. Skjemaet settes i kontaktlærerpermen, kopi leveres i arkivet.
10. Midtveisvurderingsskjema med oversikt over foreløbige karakterer i alle fag samt oversikt over fravær og anmerkninger fylles ut. Alle karakterer legges inn via pc, kontaktlærer fører inn anmerkninger manuelt, og haker av -+for at skjemaet også gjelder som varsel for at høyt fravær (eller mange anmerkninger) kan medføre nedsatt ordenskarakter. Skjemaet sendes ut til elevene, og settes inn i kontaktlærerpermen, og legges i arkiv. 
11. IKO-skjemaet hentes frem og fylles ut med oppdatert informasjon om fraværs- og karaktersituasjon for risikogruppelevene.
12. Resultater på IKO-skjema tas opp på klasselærerråd og noteres av avdelingsleder og rådgiver og av de lærerne som måtte synes at det er relevant.
13. Kopi av IKO-skjema leveres avdelingsleder.
14. Ny elevsamtale gjennomføres. Her snakker vi om hvordan eleven gjør det faglig og om hvordan eleven har det sosialt på skolen, og eventuelt om fravær hvis relevant. Nytt skjema fylles ut som dokumentasjon, elev og lærer signerer. Skjemaet settes i kontaktlærerpermen og leveres i arkiv ved årets slutt.
15. IOP oppdateres, nå med kolonner for hvilken karakter eleven har fått i hvert enkelt fag, og med hvilken karakter eleven nå tenker det er rimelig/ønskelig å oppnå. 

I alt er dette mer enn femten dokumenter på en enkelt elev, produsert fra august til november. Femten dokumenter på tre måneder, det betyr i snitt ett dokument per uke, det! Og mye kan komme i tillegg her, noen flere varselskjema, et brudd på skolereglement, kanskje en bekymringsmelding og en mer nøyaktig individuell opplæringsplan... Mange elever får en haug som er mye høyere enn dette. Rett nok får også mange elever en mindre haug, men likevel, jeg mener at dette gir grunn til å si noe om tidstyver i skolen. Eleven over hadde sannsynligvis noe fravær i andreklasse også, så det lå nok masse papir i arkivet allerede. Og eleven vil sannsynligvis fortsette å produsere papir utover året.

Det store spørsmålet er om denne papirproduksjonen rundt eleven faktisk medfører at han eller hun får god, eller bedre oppfølging. Medfører dette skjemaveldet god kontakt med eleven? Får vi god oversikt over elevens tanker om situasjonen ved å skrive dem ned på flest mulig papirark? Svaret er et høyt og rungende nei, dette tjener ikke verken elev eller lærer. Det gir oss ryggdekning: Se her, vi skrev det ned, vi har gjort jobben! Men det innebærer også en slags ansvarsfraskrivelse, ved at en tenker at hvis en bare har fylt inn riktig skjema, så er jobben gjort.

Men det er den ikke. Jobben er ikke gjort før vi har sett enkeltelevene, og tatt oss tid til å snakke skikkelig med dem som trenger at vi gjør nettopp det. Om de signerer på et papir på at vi har snakket med dem er revnende likegyldig for resultatet av samtalen, og om vi skriver ned ti ganger at de har høyt fravær så hjelper ikke det, det er den personlige kontakten med oss, de voksne, som teller. Men den kontakten minsker når vi må sitte på kontoret vårt og sette skjemaer i perm i stedet for å bruke tiden vår på dem som burde være i fokus: Nei, ikke papirene. Elevene. Elevene. Elevene.