Hvordan planlegge en undervisningsøkt?

I lys av at vi lærerne snart skal inn i forhandlinger om arbeidstiden vår, har jeg lyst til å skrive litt om hvordan en undervisningsøkt eller -periode faktisk formes. Ideen fra KS er at lærerne, som i Danmark, ikke lenger skal ha den faste avsatte tiden til planlegging underveis i året, samtidig som skoleåret utvides. Denne utvidelsen skjer ikke for elevene, og tanken er så at mye av undervisningen for et skoleår skal planlegges i en større samlet bolk før man kjenner klasser og elever som man faktisk skal ha.

For en lærer er dette et uforståelig ønske, og det vitner om total mangel på forståelse for hvordan god undervisning faktisk legges opp. Her kommer dermed en oversikt over hvordan en god undervisningsperiode eller -økt kan planlegges. Legg merke til underveis: Om undervisningen skal planlegges i august, før man kjenner klassen og elevene, og før man kan ta hensyn til alle uforutsette ting underveis, så vil det kun være mulig å planlegge ut i fra punkt 1 og 2 (læreplanmål) og delvis ut i fra punkt 6 (ressurser). Er dette en slik situasjon KS ønsker? Er det et mål at lærerne skal få mindre tid til å tilpasse undervisningen i de ulike fagene til klassene sine, seg selv og hva som faktisk fungerer i det enkelte klasserom?

Svaret burde være åpenbart, men er det tydeligvis ikke? Dermed kommer her en oppdatering av hvordan hverdagen faktisk ser ut, rettet til enhver byråkrat eller politiker som måtte tro at det lærerne trenger er mer bunden arbeidstid i løpet av året, og at en passende kompensasjon for dette er mer planleggingstid i sommerhalvåret.

1. All undervisningsplanlegging må starte med læreplanen, og her kommer innholdsmålene først: Hvilke innholdsmål fra læreplanen skal dekkes, eller helt konkret, hva er tema for undervisningsøkta som skal planlegges?
2. Læreplan, metodemål: Hvilke metodemål skal dekkes, eller eventuelt hvilke metodeverb ligger i innholdsmålene som styrende for hvordan målet skal jobbes med? 
3. Deretter er tidsbruken helt essensiell. Hvor lang tid har jeg til disposisjon? Denne forutsetningen legges gjerne i årsplan i starten av året, men må hele veien justeres. Må jeg ta opp kontaktlærersaker? Går det bort timer til OD/juleverksted/tentamen/russeopplegg/helsesøster? Kom vi ikke helt i mål med forrige tema, slik at det nye temaet må kuttes ned i tid? Var forrige tema vanskeligere enn vi trodde, slik at vi måtte utvide med noen timer, eller kom vi fort igjennom fordi elevene syntes dette var så interessant at de jobbet kjempegodt? Dette er det praktisk talt umulig å si noe om på forhånd, og enhver god lærer lærer fort å justere tidsbruk underveis. 
4. Andre metodemål: Hvordan trenger akkurat min klasse og mine elever å jobbe med dette stoffet? Har vi snart tentamen, må vi øve på skriving? Er det lenge siden vi har jobbet muntlig? Er stoffet vanskelig slik at det må lettes gjennom eksempeløvelser? Er det støy i klassen, slik at opplegget må tilpasses så dette er under kontroll? Trenger jeg å gjennomgå stoff? Har jeg elever som trenger ekstra tilpasning, og må opplegget tilpasses dette? Har elevene som trenger tilpasning forbedret seg så mye at de ikke trenger tilpasning i like stor grad lenger, og hvordan må jeg forme timene mine da? Alt dette må man ta hensyn til underveis, ved å se an hver enkelt elev som en del av en helt unik klasse. 
5. Lærerønsker og lærerdagsform: Hva har jeg lyst til at vi skal gjøre nå? Hva orker jeg å gjøre nå? Hva har jeg tid, kapasitet og energi til å planlegge og gjennomføre nå? Dette spiller en stor rolle, og er avgjørende for om undervisningen er god. Som lærer står man på scenen i hver eneste undervisningsøkt, og hva man kan, ønsker og får til å gjennomføre varierer! Noen dager er jeg klar for sirkus, noen dager er jeg klar for å jobbe med en lang tekst som elevene synes er slitsom og kjedelig, noe som er krevende for læreren som må holde konsentrasjon og innsats hos elevene oppe, mens andre dager er det nok å kjøre standard opplegg med oppgaver i boka. Feil opplegg på feil dag gir dårlig undervisning - rett og slett. 
6. Så er vi kommet til ressursinnhenting: Hvor kan jeg finne stoffet jeg trenger og ønsker for å gjennomføre økta på en best mulig måte? Her avhenger svaret selvsagt av alle faktorene over, men en lang liste med ressurser kan startes med: Har jeg kolleger som kan noe om dette som jeg kan be om råd/opplegg/tips? Står det noe i læreboka som jeg kan bruke? Ligger det ressurser fra før på ITL eller har jeg behandlet dette før sånn at jeg har noe materiale som fremdeles kan brukes? Hva finner jeg av tekst/bilder/lyd/film på nettet? 
7. Konkret planlegging av gjennomføring ut i fra alle punktene over. Her varierer det for min del veldig i hvor stor grad jeg faktisk har en skjematisk plan - for noen økter (spesielt hvis oppleggene er litt avanserte) har jeg punktliste med rekkefølge på ting som skal skje, for andre økter vet jeg gjennomgangstema og har flere typer materiale og metoder klare i hodet, og så gjør vi det som passer best underveis. Viktig å legge til er dog at denne delen må gjøres eller eventuelt repeteres og tilpasses i så kort tid før den konkrete økta skal starte at man faktisk husker hva man skal gjøre, og på et tidspunkt hvor man har oversikt over alle faktorer som kan spille inn. Et godt opplegg fra i fjor kan ikke bare kastes ut på nytt, man må bruke ny tid på å sette seg inn i hva som skulle skje, hvordan og når, samt ta hensyn til alle de nevnte faktorer som tid, metode, elever og klasse. 

Så, hvis det KS ønsker er at lærerne skal kjøre forelesninger forberedt lang tid i forveien, og jobbe med oppgaver plukket ut kun ut i fra læreplanmål, så synes jo planen deres å være en veldig god idé. Men hvis det man ønsker er undervisning som er enda bedre tilpasset den konkrete elevgruppa, lærere med overskudd til å gjøre jobben sin på best mulig måte og med energi til å strekke seg til sitt ytterste for at elevene skal lære? Og hvis man ønsker å arbeide frem at flere søker seg til og blir i læreryrket, hvor det etterhvert er og vil bli mangel på kvalifisert arbeidskraft? Da kan jeg love en ting, nemlig at dette absolutt ikke er veien å gå.