Skoletanker

I dagens Adressa kan vi lese om et innlegg skrevet av en frustrert elev angående bruken av pc i videregående skole. To utsagn kan sammenfatte det han/hun har skrevet: "I dagens klasserom sitter åtti prosent av elevene konstant med ansiktene begravd i skjermen" "Skole-pc er hovedsakelig brukt til et skriveverktøy på skrivedager en gang i måneden" Jeg kunne ikke vært mer enig! Eleven oppfordrer så Sør-Trøndelag Fylkeskommune til å gjøre noe med situasjonen, men dette er nok noe som fylkene enkeltvis ikke kan løse på egen hånd. Det er på tide å at lærerne får gjeninnta sjefsrollen i klasserommet, og det er på tide at pc-ene blir brukt som det hjelpemiddelet de faktisk er, på linje med alle de andre hjelpemidlene som kan brukes for å fremme læring.

Noen uker til nå, så er det tilbake i full jobb. Permisjonstiden er over når andre termin starter, det vil si etter den andre uka i januar. Merkelige greier dette, snart er et helt år gått siden sist jeg jobbet 100 %, og nå er det snart på'n igjen! Spennende skal det bli, spesielt fordi jeg skal ta fatt på noen nye fag. Jeg skal undervise i religion og etikk, det har jeg ikke gjort før, så det blir kjempespennende! Jeg har ikke studert faget religion, men elevene har hatt hele denne delen i første termin. I andre termin blir det dermed filosofi og etikk, noe jeg har mye av innbakt i statsvitergraden. Det blir kjempestas, jeg gleder meg veldig til å få brukt all filosofien som har ligger brakk en god stund nå. I tillegg skal jeg ha en gruppe i sosiologi og sosialantropologi, det er jo alltid morsomt, og en gruppe i samfunnsfag. På toppen blir det (sannsynligvis) norsk på VG3 - det blir en utfordring! Her skal jeg inn midt i året i et fag jeg (heller) ikke har undervist før, og s...

Knut Olav Åmås skriver i gårsdagens Aftenposten følgende : "Få land bruker mer penger på skole. Men skolen er byråkratisert og lærernes autoritet ødelagt ved at elevene er gjort "ansvarlige for egen læring " (egen utheving). Respekten for konkret kunnskap er svekket. Det har ført til dårlige ferdigheter i norsk og matematikk for en stor del av elevene, som nasjonale og internasjonale tester har vist". Ansvar for egen læring. I mine skoledager, for en liten evighet siden, var dette det store slagordet. Vi hadde gruppearbeid, ofte, da det ble hentet fram. Dere må huske at dere har ansvar for egen læring, så læreren. Det betydde at vi ikke skulle bruke tiden på andre ting, og at vi skulle konsentrere oss. Vi fikk sitte på grupperom, nemlig, alene, og det betydde jo stort sett vill vest. Når vi hadde "vanlig" undervisning derimot, så hadde vi tydeligvis ikke ansvar for egen læring. Da satt vi jo i vanlig klasserom, og jobbet med oppgavene vi fikk, mens lære...

Å sitte prøvevakt kan være ganske kjedelig. Alle elevene sitter (stort sett) helt stille. De skal bare skrive, og skrive, og skrive. Kanskje skal de på do, eller de må ut og kjøpe seg mat. De strekker litt på seg, og spør noen få spørsmål, men stort sett er de stille. De skriver, tenker, og er stille. Noen ganger ser de ut av vinduet, øynene blir matte og innovervendte, og de tenker tydeligvis på alt annet enn Harald Hårfagres saga og Voluspå. Men så er de tilbake. Ser ned i skjermen. Skriver. De gleder seg nok til å bli ferdige. Noen ganger sukker de, og de ser lengtende etter dem som går forbi ute i gangen. Men de vet ikke at de kan komme til å savne dette, når de er ferdige. De vet ikke at følelsen av å være i gang med et godt skrivearbeid er noe de faktisk liker. De tenker bare på neste friminutt, tror jeg. Kanskje tenker de mest på Harald Hårfagre og Voluspå akkurat i dette øyeblikk, men innerst inne gleder de seg mest til å bli ferdige. De tenker ikke på at læreren sitter og ki...

For drøyt to år siden skrev jeg et innlegg om den mye omtalte lærerferien, med tittelen Lærerne har for mye ferie . Dette oppsummerte min nærmest uendelige arbeidsmengde i mitt første år som lærer, og den sammenfattet et av temaene som fikk meg til å starte opp denne bloggen. I går tikket det inn en anonym kommentar til dette innlegget, som jeg ikke kan la stå ukommentert; "Dersom du hadde undervist i småskolen hadde du hatt undervisning fra 0830-13 hver dag. Fri hver kveld, hver natt og hver helg. Hele jula (hvordan i all verden tror du det er å dra på jobb på julaften?? Ellers sitter du og retter da også du kanskje??), fri hele påska, også hele sommeren faktisk. Helt vanvittig egentlig. Dere er en enormt priveligert yrkesgruppe." Først vil jeg si: Ja, vi er en enormt priviligert yrkesgruppe, men av helt andre grunner enn de nevnte ovenfor. Jeg har også skrevet om dette før, så kanskje den godeste Anonym kan lese dette , før han/hun leser videre i dette innlegget? Så må ...

I dag tidlig begynte jeg plutselig å planlegge undervisning i hodet. Ut av det blå kom et nytt opplegg til tyskundervisningen, helst tysk 2, om tiden da Tyskland var delt. Storyline, tenker jeg. Klassen delt i øst-vest. Rømming fra DDR, over til familie i Vest-Tyskland. Dette må jo bli bra! Nå er det en stund til jeg skal ha tysk, men dette må jo bety at hodet begynner å innfinne seg med ideen om at det snart skal tilbake på jobb igjen? Fra skolestart (15. august for oss lærerne, 18. august for elevene i Akershus) skal jeg jobbe en dag i uka. Ut i fra stillingsprosenten ser det ut til at jeg skal ha norsk på VG2 studiespesialisering, og jeg tipper ut i fra diverse at jeg dermed skal bli kjent med dette årets 2STA eller 2STB. Jeg gleder meg! Selv om norsk på VG2 er et tungt fag, er det kjempespennende, og jeg merker at det blir mer å ta tak i for hvert år jeg har det (dette blir fjerde runde for meg)! Jeg skal så jobbe fullt fra og med 2. termin, jeg vet ikke hvilke fag jeg skal fylle...

Gro Elisabeth Paulsen, leder av Lektorlaget, skriver i siste utgave av Morgenbladet om systemforakten som dagens skoleorganisering fører frem til. Om du ikke har fått med deg artikkelen, les den her . Kort sagt er poenget at lærerne i stadig større grad tilbringer tiden i det Max Weber i sin tid kalte byråkratiets jernbur. Tiden og oppgavene låses fast av et stadig strengere kontrollregime, og i steden for å stole på at lærerne gjør jobben sin, økes kontrolleringen av alt som foregår. Med seg fører dette at tiden som skal brukes på god undervisning i mange tilfeller, eller i mange perioder, forsvinner, i det man må bruke minutter, timer og dager på å få unna endeløs rapportering av alt man har gjort og ikke gjort. For alle oss som jobber i skolen er dette et kjent faktum, og all ære til Paulsen for at hun setter fokus på denne problemstillingen. Jeg skulle dog ønske at man fra formelt hold også kunne sette fokus på de lærerne som faktisk burde blitt kontrollert i mye større grad. Fei...