På kasuskjøret i tysk
I går startet vi med det største av de store temaene i den tyske grammatikken, nemlig kasus. Det er dette vi husker, alle vi som har hatt tysk på skolen, og for mange er det nok dette som har gjort at vi husker grammatikken med gru. Ettersom jeg har tysk 1 har ikke elevene mine vært borti dette før, så jeg var forberedt på krise da vi skulle starte opp, og det så det også først ut som om jeg skulle få...
Klok av skade hadde jeg forberedt meg godt. Forrige uke tok jeg ut tre sterke elever av klassen, og lot dem jobbe seg gjennom hele temaet på egen hånd. Tanken var at disse tre skulle kunne fungere som gode hjelpere for resten, slik at ikke alle ble avhengige av (bare) min hjelp. Til den første timen om temaet hadde jeg også planlagt masse praktiske aktiviteter som skulle hjelpe dem over kneiken med å forstå forskjellen på subjekt og direkte objekt/predikativ, og hvordan disse må kobles med nominativ og akkusativ. Dette starta veldig fint, og alle hang med på de tre setningsleddene S, DO og PIV (noe som vel bare skulle mangle, dette skal de jo kunne i norsken også). Men, så gikk vi over til selve kasuskjernen, med bruk av NOM og AKK. Jeg brukte feil farger på tavla, og hadde glemt å lage utstyr til øvelsen jeg hadde tenkt ut. I tillegg hadde jeg snakka lenger enn jeg hadde tenkt. De ukonsentrerte elevene var maks ukonsentrerte og dro med seg de som vanligvis bare er litt ukonsentrerte, og resten satt stort sett med det desperate "hva-i-alle-dager-er-dette-og-jeg-forstår-ikke-poenget"-blikket. Og så kom hendene i været, og det uungåelige spørsmålet "hvorfor må vi lære dette, dette er jo helt meningsløst?!". Jeg forklarte trøstesløst videre.
Oppgavejobbinga i etterkant gikk dermed så som så, de fleste hadde skjønt middels til under middels, og jeg tenkte at dette var (1) en dårlig time og (2) et mye vanskeligere tema enn det jeg hadde tenkt.
Så, i dag var dermed dag 2, og jeg var forberedt på kasuskaos. Jeg hadde laget en ny forklaringsstrategi, og hadde stålsatt meg. Der jeg på onsdag hadde kjørt praktiske øvelser og tavleundervisning, skulle jeg nå gå for å forklare ut i fra form/funksjon, og jeg starta med å tegne en kopp på tavla. Så snakket vi om hvordan man kan ha forskjellige kopper som man bruker i forskjellige situasjoner, men alle kopper har i bunn og grunn kan sies å være like, og de betegner den samme tingen, men de får litt ulik form ut i fra hvilken funksjon de har i en gitt situasjon (her tegna vi store kaffekopper og små porselenskopper på tavla). Så gjorde jeg det samme med ordet "ein Wagen" (en bil). Ordet har i bunn og grunn alltid samme betydning, men formen endres litt ut i fra hvilken funksjon det har i en setning, altså har den en form (kaffekoppform) i subjekt, og en annen form (porselenskoppform) i direkte objekt. Videre brukte jeg så det norske jeg/meg, du/deg, med samme tankegang: Jeg og meg beskriver samme person, men har forskjellig form fordi ordet kan ha ulik funksjon i ulike situasjoner i en setning.
Fra tavla ser jeg at det fungerer. Av og til når man står foran klassen, så ser man at det man sier rett og slett bare går inn, man ser det i øynene til elevene, og dette var en sånn, lykkelig stund. En av elevene rekker opp hånda, og sier "kjære Eva, hvorfor sa du ikke bare dette i går?". Tja, fordi jeg trodde det var for teoretisk å forklare det sånn, er vel egentlig svaret? Men, i alle fall jobbet vi så med oppgaver i boka, og alle elevene med noen svært få unntak kunne i løpet av timen analysere og oversette setninger med S og DO/PIV fra norsk til tysk, og få dem riktige uten problemer. Halvveis ut i timen måtte jeg bare avbryte dem, for å fortelle dem at jeg var mektig imponert, fra tomme blikk i går gikk vi til kjempeinnsats, og at de faktisk fikk skikkelig tak på et at de sentrale konseptene i tysk grammatikk i dag. Utrolig!
Litt av æren ligger også hos de tre som jobbet med dette forrige uke, det er utrolig mye lettere å jobbe med et nytt tema når du har tre elever i klasserommet som kan hjelpe de andre, spesielt når du hører dem si ting til de andre som "hva har du tenkt her?" og "her må du analysere, spør "hva skjer" hva får du da? Riktig, du får subjekt, hvilken form bruker du da?". Finnes det noe bedre enn elever som også klarer å være pedagoger? Man kan bli glad i hjertet av mindre!
Jeg smiler nesten fremdeles, og gleder meg over at jeg har en så utrolig morsom jobb (og for ikke å snakke om flinke elever)!
Klok av skade hadde jeg forberedt meg godt. Forrige uke tok jeg ut tre sterke elever av klassen, og lot dem jobbe seg gjennom hele temaet på egen hånd. Tanken var at disse tre skulle kunne fungere som gode hjelpere for resten, slik at ikke alle ble avhengige av (bare) min hjelp. Til den første timen om temaet hadde jeg også planlagt masse praktiske aktiviteter som skulle hjelpe dem over kneiken med å forstå forskjellen på subjekt og direkte objekt/predikativ, og hvordan disse må kobles med nominativ og akkusativ. Dette starta veldig fint, og alle hang med på de tre setningsleddene S, DO og PIV (noe som vel bare skulle mangle, dette skal de jo kunne i norsken også). Men, så gikk vi over til selve kasuskjernen, med bruk av NOM og AKK. Jeg brukte feil farger på tavla, og hadde glemt å lage utstyr til øvelsen jeg hadde tenkt ut. I tillegg hadde jeg snakka lenger enn jeg hadde tenkt. De ukonsentrerte elevene var maks ukonsentrerte og dro med seg de som vanligvis bare er litt ukonsentrerte, og resten satt stort sett med det desperate "hva-i-alle-dager-er-dette-og-jeg-forstår-ikke-poenget"-blikket. Og så kom hendene i været, og det uungåelige spørsmålet "hvorfor må vi lære dette, dette er jo helt meningsløst?!". Jeg forklarte trøstesløst videre.
Oppgavejobbinga i etterkant gikk dermed så som så, de fleste hadde skjønt middels til under middels, og jeg tenkte at dette var (1) en dårlig time og (2) et mye vanskeligere tema enn det jeg hadde tenkt.
Så, i dag var dermed dag 2, og jeg var forberedt på kasuskaos. Jeg hadde laget en ny forklaringsstrategi, og hadde stålsatt meg. Der jeg på onsdag hadde kjørt praktiske øvelser og tavleundervisning, skulle jeg nå gå for å forklare ut i fra form/funksjon, og jeg starta med å tegne en kopp på tavla. Så snakket vi om hvordan man kan ha forskjellige kopper som man bruker i forskjellige situasjoner, men alle kopper har i bunn og grunn kan sies å være like, og de betegner den samme tingen, men de får litt ulik form ut i fra hvilken funksjon de har i en gitt situasjon (her tegna vi store kaffekopper og små porselenskopper på tavla). Så gjorde jeg det samme med ordet "ein Wagen" (en bil). Ordet har i bunn og grunn alltid samme betydning, men formen endres litt ut i fra hvilken funksjon det har i en setning, altså har den en form (kaffekoppform) i subjekt, og en annen form (porselenskoppform) i direkte objekt. Videre brukte jeg så det norske jeg/meg, du/deg, med samme tankegang: Jeg og meg beskriver samme person, men har forskjellig form fordi ordet kan ha ulik funksjon i ulike situasjoner i en setning.
Fra tavla ser jeg at det fungerer. Av og til når man står foran klassen, så ser man at det man sier rett og slett bare går inn, man ser det i øynene til elevene, og dette var en sånn, lykkelig stund. En av elevene rekker opp hånda, og sier "kjære Eva, hvorfor sa du ikke bare dette i går?". Tja, fordi jeg trodde det var for teoretisk å forklare det sånn, er vel egentlig svaret? Men, i alle fall jobbet vi så med oppgaver i boka, og alle elevene med noen svært få unntak kunne i løpet av timen analysere og oversette setninger med S og DO/PIV fra norsk til tysk, og få dem riktige uten problemer. Halvveis ut i timen måtte jeg bare avbryte dem, for å fortelle dem at jeg var mektig imponert, fra tomme blikk i går gikk vi til kjempeinnsats, og at de faktisk fikk skikkelig tak på et at de sentrale konseptene i tysk grammatikk i dag. Utrolig!
Litt av æren ligger også hos de tre som jobbet med dette forrige uke, det er utrolig mye lettere å jobbe med et nytt tema når du har tre elever i klasserommet som kan hjelpe de andre, spesielt når du hører dem si ting til de andre som "hva har du tenkt her?" og "her må du analysere, spør "hva skjer" hva får du da? Riktig, du får subjekt, hvilken form bruker du da?". Finnes det noe bedre enn elever som også klarer å være pedagoger? Man kan bli glad i hjertet av mindre!
Jeg smiler nesten fremdeles, og gleder meg over at jeg har en så utrolig morsom jobb (og for ikke å snakke om flinke elever)!
Kommentarer