Hvor er alle barna henn?
En skoleblogg kan vel også inneholde litt om barn? Jeg har nemlig lurt mye på en ting i det siste. Som Osloinnbygger bosatt innenfor ring 2, så er omgivelsene mine preget av middels høye hus. I omgivelsene ligger masse barnehager, innenfor gangavstand på ti minutter fra vår leilighet ligger vel hele åtte barnehager! Dette har jeg merket meg ettersom jeg har en datter på 1,5 år, som akkurat har begynt i barnehagen selv. Hun har dog ikke lange dager der, vi prøver å være så mye hjemme som mulig, og på ettermiddagene og i helgene er vi selvsagt ute. Men det er veldig få andre! Vi har tre-fire lekeplasser innenfor gangavstand på to minutter, og rundt oss ligger kun leilighetsblokker. Alle barnehagene og alle lekeplassene tilsier at her er det masse barnefamilier. Men, vi ser dem ikke. På den nærmeste lekeplassen hvor vi er fire eller fem dager i uka, er det sjelden mer enn en eller kanskje to andre unger, og da er det gjerne de samme som vi har sett før. På de to andre lekeplassene hvor vi pleier å gå er det nesten aldri noen.
Jeg lurer dermed veldig på hvor alle ungene er på ettermiddagene? Er de i barnehagen til kl. 18? Det tror jeg ikke. Eller velger foreldrene å bli inne? Det er i tilfelle et for meg uforståelig valg, å sitte inne i en leilighet med små barn når man KAN være ute? Og hva med helgene, har alle andre enn oss store planer hver helg, slik at de ikke kan være ute og leke? Er det noe vi ikke har skjønt angående det å ha barn, ettersom alle de andre barna er usynlige i nabolaget? I vår bakgård er det bare vår datter som leker. Riktig nok er bakgården under ombygging og ser ikke særlig pen ut, men heldigvis bryr ikke små unger seg om det. Hvor de andre ungene i gården er? Ikke vet jeg. Jeg har ikke sett dem.
Jeg lurer dermed veldig på hvor alle ungene er på ettermiddagene? Er de i barnehagen til kl. 18? Det tror jeg ikke. Eller velger foreldrene å bli inne? Det er i tilfelle et for meg uforståelig valg, å sitte inne i en leilighet med små barn når man KAN være ute? Og hva med helgene, har alle andre enn oss store planer hver helg, slik at de ikke kan være ute og leke? Er det noe vi ikke har skjønt angående det å ha barn, ettersom alle de andre barna er usynlige i nabolaget? I vår bakgård er det bare vår datter som leker. Riktig nok er bakgården under ombygging og ser ikke særlig pen ut, men heldigvis bryr ikke små unger seg om det. Hvor de andre ungene i gården er? Ikke vet jeg. Jeg har ikke sett dem.
Kommentarer
Mitt motto er "det finnes ikke kvalitetstid - bare tid", og det forsøker vi å leve etter.
Jeg tror svaret på spørsmålet ditt i grunnen er ganske enkelt: ungene i nabolaget som ikke kommer ut er blitt slukt av tidsklemma. Som du ganske riktig påpeker er de ikke i barnehagen til 18. Men som nær nabo av tre barnehager ser jeg at henting klokka 17 er helt normalt.
Som travel pappa vet jeg også at man til hentetid fra barnehage/AKS må legge reisetid, tid til ærend i butikk osv, matlaging og så tid til TV og kanskje også iPad pluss litt familiekos før tannpuss og leggetid.
Unger idag har en organisert, for ikke å si instusjonalisert, barndom fra de er svært små, og prisen de betaler for det er bl.a. langt mindre tid til spontan lek. Og tro meg: det blir ikke enklere med årene, for når ungene blir større kommer alle fritidsaktivitetene vi voksne insisterer på at de skal ha, i tillegg til AKS, lekser og andre faste rutiner...