Introduksjonsøkt til hinduismen
Vi er snart i mål med første periode i religionsundervisningen, hinduismen har vært vårt første stopp som valgfri religion, valgt med bakgrunn i at temaet for årets OD-dag er de kasteløse i Nepal.
Tenkte i den forbindelse å fortelle om oppstarten vår. Jeg er glad i å trykke på følelsesknappene hos elevene, når det er mulig. Generelt er vi litt redde for å trå utenfor rammene våre, vi lærerne. Powerpointgjennomgang og jobbe med oppgaver i boka, det er det enkle og trygge. Men av og til passer det veldig godt å gjøre noe annet. Jeg har fått lov å gjøre følgende førsteøkt i to klasser, og jeg tror alle elevene husker den lenge.
På forhånd hadde jeg anskaffet telys og lysestaker, noen med litt fine farger. Min gode teamkollega hadde funnet en lydfil med det kjente pranavamantraet. Jeg ankom klasserommet tidlig, dro bort pulter og stoler så det ble god plass på midten av rommet, og tente stearinlys midt i. Deretter ble lyset slykket og gardinene dratt for. Så satte jeg mantraet på middels volum, og så fikk elevene komme inn. Ettersom de kom fra friminutt kom de i små grupper, og satte seg etterhvert i ringen i mørket med stearinlysene og mantraet som setting. Praten gikk lavt, noen spurte hva dette var og latet som de mediterte og så videre, og de som kom inn som de siste spurte typisk "hæ, hva skjer", men ble av de andre elevene geleidet inn i ringen. Da alle var på plass lukket jeg døra (noen minutter over tiden, men det var viktig å ikke bli avbrutt underveis, så da venta vi heller på dem som kom litt sent).
Så satt de der i mørket. Jeg skrudde mantraet noe ned, og sa noen få setninger om at nå skal vi starte med hinduismen, dette handler om stemning og opplevelse heller enn om tekst og riktig tro. Så fikk de beskjed om sette/legge seg godt tilrette, de kunne bruke vesker og bagger som pute/støtte, så lenge de var våkne og med på opplegget var det greit. Dermed instalerte de seg godt i ringen. Med mantraet fremdeles i bakgrunnen leste vi så en tekst om hverdagsliv ved Ganges-elven, som fokuserte på ritualer og livet som hindu. Arket med teksten ble sendt rundt, de som ikke leste hørte kun på, og den eleven som leste hadde lommelyktapp på mobiltelefonen som leselampe (ja, litt feil med teknologien, men det ble for mye kluss med å sende rundt et stearinlys) for å se hva som sto på arket. Det var helt stille mens vi leste, og stemningen var veldig uvanlig for et klasserom - avslappet, fin, rolig.
Etter at teksten var over, snudde alle seg med ansiktet mot lerretet foran i klasserommet. Fortsatt lå/satt alle i ring på golvet i mørket. Jeg slo av mantraet, og vi så en kortfilm fra nrk.no med tittelen Hinduenes hellige Ganges. Mye av innholdet var det samme som i teksten, men det gjorde ingenting. Filmen er veldig saktegående, med masse fine bilder og lyder fra det som skjer. Deretter så vi et youtubeklipp med bilder fra et indisk bryllup, igjen, sakte, fine bilder, stemningsfull musikk.
Så var 45 minutter gått, og tiden var kommet for pause. I tråd med stemningen slo vi ikke på lyset, men lot det være av med stearinlysene fremdeles brennende, mens mantraet kom på igjen. Slik gikk elevene ut av "hulen" og inn i hverdagen, mens elevene som gikk forbi i gangen utenfor var veldig nysgjerrige på hva som skjedde der inne. Fint for fellesskapsfølelsen i klassen som hadde vært inne - felles opplevelser skaper samhold, selv om de ikke merker det selv.
Etter pausen holdt jeg også gjennomgangen av fagstoffet i mørket med stearinlys, for å holde meg på den gode bølgen fra oppstarten.
Ja, dette var det jeg gjorde, og det fungerte så fint! Jeg liker så godt å kunne sette elevene ut av boksen av og til, for å la faget gjøre inntrykk på dem. Jeg burde vel nå kommet med gode kommentarer om hvorfor dette var et godt opplegg og hva de lærte og så videre, men det sier seg vel selv egentlig. La elevene oppleve noe, også i teorifag, også på VG3 studiespesialisering. Det funker!
Tenkte i den forbindelse å fortelle om oppstarten vår. Jeg er glad i å trykke på følelsesknappene hos elevene, når det er mulig. Generelt er vi litt redde for å trå utenfor rammene våre, vi lærerne. Powerpointgjennomgang og jobbe med oppgaver i boka, det er det enkle og trygge. Men av og til passer det veldig godt å gjøre noe annet. Jeg har fått lov å gjøre følgende førsteøkt i to klasser, og jeg tror alle elevene husker den lenge.
På forhånd hadde jeg anskaffet telys og lysestaker, noen med litt fine farger. Min gode teamkollega hadde funnet en lydfil med det kjente pranavamantraet. Jeg ankom klasserommet tidlig, dro bort pulter og stoler så det ble god plass på midten av rommet, og tente stearinlys midt i. Deretter ble lyset slykket og gardinene dratt for. Så satte jeg mantraet på middels volum, og så fikk elevene komme inn. Ettersom de kom fra friminutt kom de i små grupper, og satte seg etterhvert i ringen i mørket med stearinlysene og mantraet som setting. Praten gikk lavt, noen spurte hva dette var og latet som de mediterte og så videre, og de som kom inn som de siste spurte typisk "hæ, hva skjer", men ble av de andre elevene geleidet inn i ringen. Da alle var på plass lukket jeg døra (noen minutter over tiden, men det var viktig å ikke bli avbrutt underveis, så da venta vi heller på dem som kom litt sent).
Så satt de der i mørket. Jeg skrudde mantraet noe ned, og sa noen få setninger om at nå skal vi starte med hinduismen, dette handler om stemning og opplevelse heller enn om tekst og riktig tro. Så fikk de beskjed om sette/legge seg godt tilrette, de kunne bruke vesker og bagger som pute/støtte, så lenge de var våkne og med på opplegget var det greit. Dermed instalerte de seg godt i ringen. Med mantraet fremdeles i bakgrunnen leste vi så en tekst om hverdagsliv ved Ganges-elven, som fokuserte på ritualer og livet som hindu. Arket med teksten ble sendt rundt, de som ikke leste hørte kun på, og den eleven som leste hadde lommelyktapp på mobiltelefonen som leselampe (ja, litt feil med teknologien, men det ble for mye kluss med å sende rundt et stearinlys) for å se hva som sto på arket. Det var helt stille mens vi leste, og stemningen var veldig uvanlig for et klasserom - avslappet, fin, rolig.
Etter at teksten var over, snudde alle seg med ansiktet mot lerretet foran i klasserommet. Fortsatt lå/satt alle i ring på golvet i mørket. Jeg slo av mantraet, og vi så en kortfilm fra nrk.no med tittelen Hinduenes hellige Ganges. Mye av innholdet var det samme som i teksten, men det gjorde ingenting. Filmen er veldig saktegående, med masse fine bilder og lyder fra det som skjer. Deretter så vi et youtubeklipp med bilder fra et indisk bryllup, igjen, sakte, fine bilder, stemningsfull musikk.
Så var 45 minutter gått, og tiden var kommet for pause. I tråd med stemningen slo vi ikke på lyset, men lot det være av med stearinlysene fremdeles brennende, mens mantraet kom på igjen. Slik gikk elevene ut av "hulen" og inn i hverdagen, mens elevene som gikk forbi i gangen utenfor var veldig nysgjerrige på hva som skjedde der inne. Fint for fellesskapsfølelsen i klassen som hadde vært inne - felles opplevelser skaper samhold, selv om de ikke merker det selv.
Etter pausen holdt jeg også gjennomgangen av fagstoffet i mørket med stearinlys, for å holde meg på den gode bølgen fra oppstarten.
Ja, dette var det jeg gjorde, og det fungerte så fint! Jeg liker så godt å kunne sette elevene ut av boksen av og til, for å la faget gjøre inntrykk på dem. Jeg burde vel nå kommet med gode kommentarer om hvorfor dette var et godt opplegg og hva de lærte og så videre, men det sier seg vel selv egentlig. La elevene oppleve noe, også i teorifag, også på VG3 studiespesialisering. Det funker!
Kommentarer