På femte året som lærer
Jeg er aktiv twitterbruker, og en av de større lærertingene som har skjedd der de siste ukene er at bloggen Lærerråd har gått sin seiersgang som utgangspunkt for diskusjoner omkring hverdagen i skolen. På bloggen skriver en del lærerstudenter/forholdsvis nyutdannede lærere om aktuelle tema innenfor hovedområdet skole, og jeg anbefaler alle å følge dem - mye godt stoff, både for de enige og de uenige.
En del av innleggene de har skrevet har på Twitter fått kritikk fordi det ikke er realitetsorientert nok, inneforstått "dere vet ikke hva dere snakker om, fordi dere ikke jobber som lærere". Men er det stor forskjell på det? Jeg har tenkt en del på min egen situasjon, som fremdeles relativt fersk, men samtidig langt kommet i forhold til hvor jeg var da jeg starta som lærer for fire år siden. Har jeg forandret meg mye, og har jeg endret oppfatning omkring de sentrale tingene?
Den største forskjellen fra år 1 til år 5 er definitivt at jeg jobber mindre. Relativt mye mindre. Nå skal det sies at jeg i mitt første år hadde fast overtid på nesten 8 prosent, fem ulike undervisningsfag i fire ulike grupper, og i dette to grupper norsk. Det gir mye arbeid, uansett. Men jeg har lært hva som er viktig og hva som er mindre viktig, og at det er snakk om hard prioritering for å ikke arbeide seg i hjel. Som lærer kan man jobbe til man stuper, man er aldri egentlig ferdig. Men det finnes mange snarveier, og dem lærer man å kjenne etterhvert.
Den andre tingen jeg har lært mye om, er hva mine styrker og mine svakheter i klasserommet er. Dermed er det lettere å vite hva jeg skal gjøre når jeg blir sliten, eller ikke klarer å være kreativ. Jeg er god på helt standard gjennomgang av stoff, med gode powerpoints og den gode gamle tavla. Jeg er god på samarbeidslæring og elevaktivisering som aktiviserer hele gruppa og tar i bruk hele klasserommet. Jeg er god på å få elevene til å bidra og prestere muntlig. Jeg er ikke så god på tekstgjennomgang og/eller -analyse. Jeg er ikke så god på å la elevene jobbe med oppgaver alene. Jeg er ikke så god på å lede prosjektarbeid hvor elevene i stor grad skal være selvstyrte. Alt dette visste jeg ikke (i så stor grad) i starten, noe som førte til at jeg ofte kunne legge opp timene slik at de slukte energi når jeg var sliten, mens jeg la opp til "lette" timer når jeg hadde overskudd. I dag er jeg i mye større grad i stand til å styre mitt eget klasserom slik at det passer med hva jeg kan og vil prestere i hver økt.
Den tredje store forskjellen er at jeg tenker mindre på hva elevene synes underveis i skolehverdagen. Jeg bryr meg ikke mindre om hva de synes generelt, men jeg vet at enkelttilfellene forsvinner i helheten. Mens jeg i starten kunne tenke i dagesvis på den ene strenge kommentaren jeg måtte gi, koster det meg nå veldig mye mindre å sette de grensene som trengs. Og mitt klare inntrykk er (dette visste jeg dog hele tiden) at elevene liker en streng linje, så lenge den også er konsekvent. Aldri klager de så intenst som over de lærerne som lar dem gjøre som de vil. Jeg tror dette har med forventninger å gjøre - klarer man å skape et forventningspress der elevene føler at man som lærer foventer noe, så vil de også gjerne prestere slik forventingene tilsier at de skal. Så får det så være at de blir øyeblikks-sure og syter og klager, for jeg har til gode å oppleve at det har stukket dypere enn 10 minutter.
Disse tre momentene gjør at læreryrket fremstår som veldig mye mindre slitsomt enn da jeg begynte. Det er ikke nødvendigvis mye enklere, for problemstillingene som reises i klasserommet er jo de samme. Men jeg har flere løsninger som det tar mindre tid å komme frem til, og jeg har mye lettere for å koble av og på enn i starten, da jeg virkelig var lærerpåslått absolutt døgnet rundt. Det kalles ikke praksissjokket for ingenting altså, for det er et sjokk! Heldigvis kommer man fort inn i det, forskjellen på første og andre år er uendelig stor, og forskjellen på andre år og femte år er også enorm. Samtidig er jeg jo grunnleggende sett den samme læreren, jeg mener det samme er viktig, styrkene er de samme. Men jeg har lært så utrolig mye om hvordan jeg skal håndtere skolen i praksis. Dette gjør nok ikke nødvendigvis at jeg er en veldig mye bedre lærer, men jeg iallefall en stødigere og tryggere lærer enn det jeg var for fire år siden.
En del av innleggene de har skrevet har på Twitter fått kritikk fordi det ikke er realitetsorientert nok, inneforstått "dere vet ikke hva dere snakker om, fordi dere ikke jobber som lærere". Men er det stor forskjell på det? Jeg har tenkt en del på min egen situasjon, som fremdeles relativt fersk, men samtidig langt kommet i forhold til hvor jeg var da jeg starta som lærer for fire år siden. Har jeg forandret meg mye, og har jeg endret oppfatning omkring de sentrale tingene?
Den største forskjellen fra år 1 til år 5 er definitivt at jeg jobber mindre. Relativt mye mindre. Nå skal det sies at jeg i mitt første år hadde fast overtid på nesten 8 prosent, fem ulike undervisningsfag i fire ulike grupper, og i dette to grupper norsk. Det gir mye arbeid, uansett. Men jeg har lært hva som er viktig og hva som er mindre viktig, og at det er snakk om hard prioritering for å ikke arbeide seg i hjel. Som lærer kan man jobbe til man stuper, man er aldri egentlig ferdig. Men det finnes mange snarveier, og dem lærer man å kjenne etterhvert.
Den andre tingen jeg har lært mye om, er hva mine styrker og mine svakheter i klasserommet er. Dermed er det lettere å vite hva jeg skal gjøre når jeg blir sliten, eller ikke klarer å være kreativ. Jeg er god på helt standard gjennomgang av stoff, med gode powerpoints og den gode gamle tavla. Jeg er god på samarbeidslæring og elevaktivisering som aktiviserer hele gruppa og tar i bruk hele klasserommet. Jeg er god på å få elevene til å bidra og prestere muntlig. Jeg er ikke så god på tekstgjennomgang og/eller -analyse. Jeg er ikke så god på å la elevene jobbe med oppgaver alene. Jeg er ikke så god på å lede prosjektarbeid hvor elevene i stor grad skal være selvstyrte. Alt dette visste jeg ikke (i så stor grad) i starten, noe som førte til at jeg ofte kunne legge opp timene slik at de slukte energi når jeg var sliten, mens jeg la opp til "lette" timer når jeg hadde overskudd. I dag er jeg i mye større grad i stand til å styre mitt eget klasserom slik at det passer med hva jeg kan og vil prestere i hver økt.
Den tredje store forskjellen er at jeg tenker mindre på hva elevene synes underveis i skolehverdagen. Jeg bryr meg ikke mindre om hva de synes generelt, men jeg vet at enkelttilfellene forsvinner i helheten. Mens jeg i starten kunne tenke i dagesvis på den ene strenge kommentaren jeg måtte gi, koster det meg nå veldig mye mindre å sette de grensene som trengs. Og mitt klare inntrykk er (dette visste jeg dog hele tiden) at elevene liker en streng linje, så lenge den også er konsekvent. Aldri klager de så intenst som over de lærerne som lar dem gjøre som de vil. Jeg tror dette har med forventninger å gjøre - klarer man å skape et forventningspress der elevene føler at man som lærer foventer noe, så vil de også gjerne prestere slik forventingene tilsier at de skal. Så får det så være at de blir øyeblikks-sure og syter og klager, for jeg har til gode å oppleve at det har stukket dypere enn 10 minutter.
Disse tre momentene gjør at læreryrket fremstår som veldig mye mindre slitsomt enn da jeg begynte. Det er ikke nødvendigvis mye enklere, for problemstillingene som reises i klasserommet er jo de samme. Men jeg har flere løsninger som det tar mindre tid å komme frem til, og jeg har mye lettere for å koble av og på enn i starten, da jeg virkelig var lærerpåslått absolutt døgnet rundt. Det kalles ikke praksissjokket for ingenting altså, for det er et sjokk! Heldigvis kommer man fort inn i det, forskjellen på første og andre år er uendelig stor, og forskjellen på andre år og femte år er også enorm. Samtidig er jeg jo grunnleggende sett den samme læreren, jeg mener det samme er viktig, styrkene er de samme. Men jeg har lært så utrolig mye om hvordan jeg skal håndtere skolen i praksis. Dette gjør nok ikke nødvendigvis at jeg er en veldig mye bedre lærer, men jeg iallefall en stødigere og tryggere lærer enn det jeg var for fire år siden.
Kommentarer