Skoletanker

I fjor jobbet min kollega Kine Dorich og jeg svært tett med Tante Ulrikkes vei i norsk på vg1. Siden har jeg delt dette opplegget i mange runder, senest for noen dager siden, da mine vg1-kolleger igjen skal lese boka med sine elever. Jeg sitter dermed med en følelse av at dette må jeg skrive ned, slik at flere kan la seg inspirere til å bruke en flott bok i undervisningen. Hos oss pleier vi å lese en roman i førsteklasse i forbindelse med kompetansemålet som handler om kulturmøter. I fjor var valget ganske lett, da T.U.V. hadde fått mye oppmerksomhet, og virket som en god måte å aktualisere stoffet på. I tillegg er det alltid for meg som har tyngden i samfunnsfagene en fordel å bruke bøker som gjør at jeg også selv kan aktivere samfunnsviteren i meg.  Arbeidet vårt startet med at vi satte oss ned og hadde en grundig brainstorming på ideer vi hadde til hvordan vi kunne jobbe. Dette dokumentet finner dere her . Jeg tar sjansen på å dele det selv om dette er på myldre- og skissestad...

Etter å ha skrevet om undervisning og undervisningsopplegg lenge, har undervisningen min de to siste årene nesten udelt havnet på www.delta.cdu.no (samfunnsfag), www.samspill.cdu.no (sosialkunnskap) eller www.politikkogmakt.cdu.no (politikk og menneskerettigheter). Jeg gikk dermed litt tom for ting å skrive om, og blogg ble liggende brakk. Men så, hvilken passende anledning for å gjenopplive en blogg som har vært uten innlegg i snart to år! Etter en twitterutveksling om et norskopplegg jeg holder på med nå, må jeg nesten få delt opplegget rundt min eminente idé (selvskryt er lov!) om å koble barokken (norsk vg2) til filmen The Dirt. Filmen er basert på biografien med samme navn, om 80-tallsbandet Mötley Crüe, og viser bandets vei til suksess. Samtidig viser den også hvordan suksessen kom med en høy pris. For meg personlig er Mötley Crüe langt oppe på lista over de bandene jeg har fulgt, selv om jeg er minst ti år for ung for denne sjangeren. Idéen om å koble filmen sammen med litte...

Jeg burde vel ha lagt ut dette opplegget FØR og ikke etter valget, for nå er vel alle ferdige med å arbeide med de politiske partiene, kanskje? Men så langt kom jeg ikke, så her kommer det nå. Under følger et velutprøvd opplegg som jeg og kollegene mine har kjørt mange ganger, i arbeidet med å undervise om de politiske partiene. I forkant av dette har elevene gjerne hatt én økt om norsk politikk, og sannsynligvis har de brukt dette opplegget sammen med at de har fått en fin tavlegjennomgang om partier og ideologier, med vekt på ulike oppfatninger av begrepet rettferdighet. I økt 2 er det dermed klart for å leke litt. Og ja, vi snakker samarbeidslæring. Alltid. Samarbeidslæring .  Elevene deles i grupper på fire elever (hvis det ikke går opp, la det være fem elever på de resterende gruppene). Gruppene trenger ikke å være veldig godt planlagt, da elevene skal flyttes rundt utover i økta.  Hver gruppe får en stor plakat (A2), og en sprittusj å skrive med.  Læreren skal ...

Nok en runde med skolestart er i gang. På vår skole kjører alle klasser såkalt vip makkerskap, som er et program som innebærer en rekke tiltak for å få til en god skolestart, hvor elevene skal få tilhørighet i gruppa, og som også videreføres gjennom året. Hovedkonseptet er at elevene sitter i faste klassekart med toer- og firergrupper som byttes hver tredje uke. Innenfor disse gruppene dannes et arbeidsfellesskap, hvor elevene har ansvar for å ta vare på hverandres materiale hvis de er borte, sende en melding med beskjed om noen er syke, i tillegg til at det selvfølgelig gir mulighet for å utvikle sosiale bånd innad i klassen.  Med makkerskapsarbeidet følger også en rekke sosiale aktiviteter, som ofte utføres i gruppene. Mye av det er klassiske bli-kjent-aktiviteter, som for meg begynner å bli kanskje en tendens kjedelige å holde på med nå. I tillegg har elevene gått på skole i veldig mange år, og de kjenner hverandre fra før. Så de HAR snakket om en rar ting de gjør før, de h...

I forbindelse med tema religionskritikk har vi diskutert KRLE. Enda mer aktuelt ble jo dette etter denne helga når Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt at de ønsker å kutte K-en i faget, så kanskje står det nå uansett for fall? Uansett. Etter å ha gjennomgått og lest om religionskritikk, og diskutert ulike vinkler man kan kritisere religion fra (se tidligere innlegg om dette her ), var det tid for litt diskusjon. Jeg lagde et opplegg om KRLE i fjor, som vi har gjenbrukt i år. Dette tar utgangspunkt i kompetansemålene som følger: gjøre rede for og vurdere ulike former for religions- og livssynskritikk drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring Dette passer godt når vi også nærmer oss slutten av året med Religion og etikk, i tillegg til at det også åpner for refleksjon om kristendommens forhold til andre religioner, som også er et kompetansemål. Debatten foregikk som følger:...

Jeg hadde brukt opp alle kreative metoder for begrepsøving i går, da den perfekte påskeideen kom over meg: Hva med å bruke kortspillet GRIS som utgangspunkt? Tema vi skulle jobbe med var årsaker til brudd på menneskerettighetene, som i læreboka er satt opp med en rekke punkter som elevene kan sette seg inn i. Jeg skrev disse over i et worddokument, og lagde kort med ett begrep på hver. Hvert par fikk så et kortsett med alle årsaksforklaringene på.  Vi fulgte deretter oppsettet under, som er sakset fra powerpointen min. Først øverste ledd, så midterste, og til slutt nederste og mest konkurransepregede versjon av spillet. Merk at vi endte med å konkurrere om å FÅ bokstaver i siste runde, i stedet for å konkurrere om å IKKE få det. Kanskje hadde det da vært greit å bytte ut bokstavene sånn at elevene fikk lov å bli noe mer fordelaktig hvis de vant... Som oppfølging etter spilling hadde vi en skriveøving, med øving i å få ned det perfekte avsnittet. Dette gjorde vi med ins...

Ofte kan tekstarbeid bli kjedelig, og arbeidet med innholdet i tekster kan bli litt standarisert: Elevene leser, lærer gjennomgår innhold mens de flinke elevene rekker opp hånda. Her kommer et kjapt og enkelt eksempel på hvordan man kan jobbe med å hente ut argumentasjonen i en tekst uten å falle i kjip og kjedelig-gropa. Jeg underviser i Religion og etikk, og vi har i dag i økta jobbet med religionskritikk. Vi har lest kronikken " Religion er en parasitt på den verste delen av menneskehjernen " av Aksel B. Sterri, som skapte en del blest da den kom ut i fjor (2016). Sammen med denne leste vi tilsvar fra Hallgeir Reiten til samme kronikk. Dette gjorde vi på følgende måte: Elevene leste den første teksten (religion er en parasitt...). Mens de leste, markerte de ut (1) argumenter som ble brukt i teksten og (2) hvilke karakteristikker/beskrivelser som blir brukt om religiøse og religiøsitet. Elevene ble deretter satt i grupper. En elev på hver gruppe (den født nærmest 15....

Ingenting er så behagelig som når man skal forberede en økt, og tenker at det blir mye jobb å få alt på plass. Men så, dukker på magisk vis en eller annen god oppgave opp! Enda mer behagelig er det når man i tillegg har laget den oppgaven selv, men bare hadde glemt at den eksisterte...  I Politikk og menneskerettigheter har vi det ganske ambisiøse målet om at vi skal "drøfte problemstillinger om fred og sikkerhet, økonomi, miljø, utvikling og bistand i tilknytning til internasjonalt samarbeid" (puh!). Den grunnleggende problemstillingen er egentlig for alle områdene de samme som de er generelt på den internasjonale arenaen: Hva er det som gjør samarbeid mellom statene vanskelig, når de på lang (eller også av og til på kort) sikt har felles interesse av å jobbe sammen mot felles mål. Klimaforhandlingene er jo en klassisk problemstilling i så måte. Til disse lagde jeg en oppgave i desember 2015, i etterkant av klimaavtalen i Paris. Denne er tilpasset samfunnsfag, og ligger på...

Den siste måneden omtrent har vi i Politikk og menneskerettigheter jobbet med det store temaet "Sikkerhet og fred", tilsvarende kapittel 24 i læreverket Politikk og makt fra Cappelen Damm. Dette er et enormt tema, som dekker både ulike konflikttyper, tradisjonell og ny forståelse av sikkerhetsbegrepet, og ulike utfordringer for statene i dag. Når dette inneholder både atomvåpen, terrorisme, cyberkrigføring og failed states, sier det seg selv at det er mye stoff elevene skal igjennom. Som case har vi vært innom Iran (atomprogram og -avtale), Nord-Korea (atomprogram), Ukraina (konfliktbeskrivelse + cyberkrigføring), Russland (utenrikspolitikk), og en rekke andre eksempler, og i tillegg bruker jeg å la elevene lære om Huntingtons teori med utgangspunkt i hans artikkel "Clash of civilizations" fra 1993. Selv om den er gammel, så har begrepene hans satt seg i analysespråket i statsvitenskapen, og for å diskutere religionens rolle i konflikter gir den et fruktbart utgangs...

For tiden er alle samfunnsfagsklasser hos oss i gang med hovedområdet politikk og demokrati i samfunnsfag. Og i alle klasser sånn omtrent, for min del i alle fall i tre, har vi nå kjørt en øvelse på bakgrunn av en artikkel som sto i Aftenposten etter Stortingsvalget i 2013. Artikkelen tar utgangspunkt i fem personer som er på fisketur, med svært varierende innsats. Aftenposten har så bedt de politiske partiene om å fordele fisken som fiskerne får, etter hva de synes er en rettferdig fordeling. I undervisningen har vi gitt det samme utgangspunktet til elevene: Fem personer er på fisketur, innsats og humør varierer. Fordel fisken mellom dem. Deretter har alle gruppene forklart sine svar, og så har vi diskutert fordelingen i klassen. Dette blir veldig interessant når vi videre kan se på hva de ulike partiene vil gjøre, og hvordan de argumenterer for sin fordelingsmodell. Dette innebærer mellom annet Rødts fordeling, slik bildet her viser. Partienes fordeling av fisk blir særlig intere...

Av og til, eller ganske ofte, når jeg går gjennom gangene på jobb, i morgenmørket, når klokka er før 8... Og de velter inn, i en uendelig strøm, som aldri tar slutt. Da tenker jeg, og sier ofte, hvorfor har jeg ikke en kontorjobb. Jeg er jo tross alt utdannet statsviter. Jeg kunne hatt en jobb hvor jeg hadde kunnet gjemme meg i hjørnet. Kanskje kunne jeg gått ut for å hente kaffe, men ellers vil jeg sunket inn i min egen skjerm. Uforstyrret. Usett. Du er sårbar, når du står der foran dem. Alt du sier og alt du gjør, alle bevegelser, hvert ord, hver pause og hvert pust. Alt ser de. Det krever sin kvinne, eller sin mann, å stå der. Noen ganger er det som om det bare er spot-lightene som mangler, når du går på scenen. Og skal styre showet, i noen timer. Få alle med, lage stemning, løfte dem opp, roe dem ned, fase dem inn, fase dem ut. Og forhåpentligvis kunne sende dem ut som litt rikere personer, med litt mer kunnskap i sekken, når lysene slukkes og økta er over. Men hva jeg får? Ja ...

Er det lov å bruke et blogginnlegg til å reklamere for et annet blogginnlegg, når man selv skriver (har skrevet) begge? Ja, det må det vel være? Mitt innlegg med undervisningsopplegg om norsk utenrikspolitikk, for faget Politikk og menneskerettigheter, er nå publisert på FAGSNAKK, som er Cappelen Damms fagblogg. Sjekk innlegget på  http://fagsnakk.no/samfunnsfag/2017/01/03/a-undervise-i-norsk-utenrikspolitikk/

I dag var klokka veldig tidlig kl. 8, og en tretimersøkt om kriminalitet kjentes ikke ut som akkurat det jeg hadde lyst til å gjøre. Så sukk og stønn, arbeide litt med oppgaver i boka, sukk og stønn, vi må gjennomgå dem også. Men så...! Av og til, bare faller det idéer inn i hodet. Etter pausen skulle vi jobbe med årsaker til kriminalitet, og jeg tenkte: Dette, er jo mat for mons. Så når pausen kom, henta jeg farget papir i fire ulike farger (antallet treergrupper jeg fikk i klassen), noen sakser og penner, samt heftmasse, tape eller annet som gjør at elevene får til å henge papir opp på veggen. Deretter gikk opplegget som følger (selvfølgelig alltid med bomb countdown i bakgrunnen). 1. Elevene deles i grupper på tre, som får utdelt ca. 20 lapper (eller flere), en farge per gruppe. Første oppgave er så å skrive ned alle årsaker de kan komme på som kan forklare hvorfor noen blir kriminelle. Elevene får fire minutter (med countdown) på å skrive ned alt de kan komme på, etter å ha fått...

Livet i Politikk og menneskerettigheter - aldri kjedelig. Som sedvanen er i en ny klasse, så skal noen illusjoner fjernes. Demokrati og menneskerettigheter er fine idealer, men samtidig ikke uproblematiske, eller i det minste udiskutable, standarder for statsdannelse. Og det, er det ikke alltid så lett å få taket på, når man har gått så mange år i norsk skole. Dere ser her oppsettet for et samarbeidslæringsopplegg med demokrati som utgangspunkt. Spørsmålene vi skal frem til å diskutere, er: 1.  Kommer verden til å bli mer demokratisk i årene fremover? 2.  Er innføring av mer demokrati alltid ønskelig? Som inngang til opplegget gjennomgikk vi Robert Dahls demokratidefinisjon. Dahl er jo en klassiker innenfor statsvitenskapen, han brukes i læreboka, og jeg vet at de som evt. velger å studere statsvitenskap møter ham igjen allerede i grunnemnene. Det er dermed viktig både for faget nå og for videre studier at denne definisjonen sitter. Sammen med den diskuterer vi gjern...

Jeg er medforfatter av læreverket Delta! Samfunnfag for VG1/VG2, utgitt på Cappelen Damm i 2013. Hver sommer er det fornyingstid, og en del av fridagene brukes til å lage årsplaner, skrive nye tekster, oppdatere faktamateriale og lage nye oppgaver til nettsiden. Denne sommeren er i så måte intet unntak, og det er egentlig deilig. Når man er glad i jobben sin, så er sju uker uten faktisk ganske lenge. Legg til at sommerferien tilbringes med to små barn, så er det faktisk veeeldig avslappende å sette seg foran pc-en og lage undervisningsopplegg. De siste dagene har fokus hos meg ligget på kapitlene våre om økonomi og arbeidsliv. Ikke akkurat mine favorittemaer, det må jeg vel innrømme. Men det er likevel spennende områder å arbeide med, for jeg lærer faktisk en del underveis selv også. I tillegg er det nyttig å faktisk tenke på hvordan undervisningen kan bli spennende, på de hovedområdene som jeg selv har litt mindre giv inn i. Som statsviter fordypet i internasjonal politikk, er det l...

Jeg har hatt to tredjeklasser i år, én i Religion og etikk, og én i Politikk og menneskerettigheter. Nå er det gått noen uker siden de gikk ut, og blikket begynner å vendes, fra bakoverskuende (tenk at de har slutta) til fremoverskuende (tenk, nå kommer det snart nye elever!). Det er alltid stas, samtidig alltid med en viss melankoli, at jeg går inn i sommerferien. Det er en av yrkets store fordeler, som en kollega av meg så fint sa til elevene på årets vg3-avslutning: "Det er jo ikke bare de du liker som slutter, du blir jo kvitt dem du ikke liker også". I overført betydning: Det er alltid fint, å kunne begynne på nytt, gjøre om, endre og tenke nytt, tilpasse og forbedre, og få en skikkelig prosess ut av sin egen undervisningspraksis. På den andre siden tror jeg aldri at jeg ordentlig vil venne meg til at elever blir ferdige med skolen. De jeg har jobbet så tett med, med målrettet relasjonsbygging, alle de samtalene, diskusjonene, alle de timene vi deler, og så, *poff*, er...

Denne idéen er vel verken helt ny eller helt original, men når man sitter der på kontoret og lurer på hva i all verden man skal gjøre, så er det kanskje fint å få sett denne som inspirasjon uansett? Vi er kommet nesten i mål nå med norsken på vg2 ST, og skulle i gang med læreplanmålet som omhandler språkutvikling på 1800-tallet. Vi har jobbet lenge og vel med romantikk og nasjonalromantikk, med mye tekstlesing og -tolkning, så litt variasjon ville gjøre godt. Jeg starta timen med en kjapp gjennomgang av språkutviklingen frem til 1800-tallet. En kjapp powerpoint til dette ligger her om noen har lyst til å bruke den. Deretter jobbet elevene med et enkelt samarbeidslæringsopplegg. Vi bruker CappelenDamms læreverk Moment, og her er kapitlet delt veldig fint inn i underdeler som viser de ulike synene på hvordan språket norsk skulle lages. I grupper på fire fikk hver elev tildelt én modell, som de leste godt på, for så å presentere disse for hverandre. Her er det godt rom for differensier...

For noen uker siden fikk jeg et godt tips av en annen lærer, som fortalte at han hadde latt elevene lage radiodebattprogrammer om ett av diskusjonstemaene i Politikk og menneskerettigheter. Siden har jeg tenkt: Neste gang vi skal debattere noe, så skal jeg ta metoden i bruk. Og som sagt, så gjort. De siste øktene i Politikk har vi brukt til å lære om oljens posisjon i internasjonal politikk, og videre nå om klimaet, og om norsk klimapolitikk som en av verdens største oljestater. Vi skal i følge læreplanen drøfte både olje og miljø, og sette dette i forbindelse med internasjonalt samarbeid. Så, da stoffet var gjennomgått, og elevene var arbeidsklare, skred vi til verket. Elevene ble delt i åtte grupper. De diskuterte følgende fire problemstillinger:  Overnasjonalitet er løsningen på allmenningens problem, 1/JA, 5/NEI  Demokratiet må ofres for miljøet, hvis det blir nødvendig, 2/JA, 6/NEI  V esten har et historisk ansvar for klimaproblemene, og må dermed ta større ku...

Deler her noen bilder fra noen uker siden. I arbeidet med nasjonalromantikken var vi så heldige å få inn en folkedansinstruktør for å vise oss litt folkedans, og for å fortelle litt om både innhold og historie for folkedans i Norge. Som dere ser: Engasjerte og glade elever, i utrolig festlig opplegg!