Skoletanker

På onsdag hadde vi nettverksmøte i samfunnsfag på Rosenvilde VGS, det vil si at lærerne fra naboskolene som underviser i de ulike samfunnsfagene var på besøk på skolen. I faggrupper diskuterte vi så formen på muntlig eksamen, i et forsøk på å samkjøre planene for hvordan denne skal gjennomføres. Retningslinjene er, for å si det mildt, ikke akkurat tydelige. Skal elevene ha presentasjon? Tidligere måtte de ha det, nå kan de ha det. Hvor lenge skal den vare? Hvordan skal oppgavene lages, skal elevene få problemstilling fra lærer eller ikke? Skal de bare få tema, og hvor vidt skal temaet i så fall være? Skal man legge ved vurderingskriterier, og skal disse være generelle eller spesifike for hvert eneste læreplanmål? Hvor mange læreplanmål skal dekkes av muntlig eksamen, og i hvilken grad skal elevene vite hvilke læreplanmål de blir spurt om? Betyr det videre at de kan la være å lese på det stoffet som ikke dekkes av disse læreplanmålene? Alt dette skal man ta stilling til på den enkelte...

Puh! Våren er en hektisk tid å være lærer på. Etter påskeferien er det som om nettet snører seg sammen, og alt skal plutselig gjøres. Alt man ikke har kommet igjennom skal gjennomgås, og alle elevene som har fjaset seg gjennom året innser plutselig at de snart skal få karakterer og gå opp til eksamen. Mange hever seg, og det er utrolig morsomt å se på dem nå, det er som om det er på dette tidspunktet at det kommer til overflaten hvem som klarer å hente seg inn, og hvem som klarer å yte sitt ytterste. Dessverre er det også slik at det er nå det blir tydelig hvem som faller av lasset. De som har strevd og kanskje har gjort en del men ikke fått det helt til, de er nå i faresonen. Når mange klatrer, er det også en del som rett og slett gir opp (eller gir faen). Mange av dem har hatt problemer lenge, og jeg skulle egentlig ønske at det var mulig å gi dem klar beskjed på et tidligere tidspunkt, om at det er nå du må skjerpe deg, ellers kommer du ikke til å klare året. Mange av elevene misfo...

Fra og med i dag har vi språkverksted i midttimene hos oss. Hver mandag har vi (lærere og elever) fast møtetid fra 1120 til 1205, og hver mandag vil det være en tysklærer, en spansklærer og en fransklærer til stede i biblioteket. Elevene kan så komme å få "spesialundervisning" når de trenger det, eller bare for å jobbe med oppgaver på et still(ere) sted. Her sitter jeg nå da med tre elever fra tyskgruppa mi, en litt slow start altså. Jeg håper likevel at det tar seg opp, vi har prøve neste uke, og da er det flere som bør gripe sjansen. Jeg har også nå lagt opp tyskundervisningen opp mot dette tilbudet. I forrige uke brukte vi en hel dobbeløkt på at elevene laget en egen arbeidsplan som de skal jobbe etter frem mot prøven. De har fått utdelt vurderingskriteriene som jeg vil bruke for å sette terminkarakter nå til våren, og så har de markert hva de kan. For det fleste vil det være mange punkter som ikke blir markert, og som dermed trenger justering, og de har nå selv funnet opp...

Dagens Bergens Tidende har følgende overskrift på forsiden "Vil gi unge bonus for å bli på skolen". Den gode professor Torberg Falch mener at elevene må få belønning i form av penger eller noe annet attraktivt for å fullføre. Dette skal hjelpe de elevene som er lite motivert til å bli mer motivert. Artikkelen synes ikke å være lagt ut på nett, så for dere som vil lese - dere får løpe og kjøpe dagens BT. I denne bloggen har jeg lagt vekt på å legge frem saklige argumenter for mine synspunkter, og ikke raljere mer enn absolutt nødvendig over de halvgode og ikke-så-gode forslagene som innimellom lanseres som redningen for skole-Norge. Dette forekommer meg nå som svært vanskelig. Falch har rett nok regnet ut av samfunnet Norge taper 900.000,- årlig for hver elev som dropper ut av videregående skole. Det kan være sant og visst, men pengebelønning løser ikke problemet, det fjerner ikke årsaken til at elevene dropper ut. Dette ser ut til å ha gått professoren hus forbi. Implikasjone...

I sosiologitimen på fredag fikk jeg (indirekte) et av de fineste komplimentene jeg har fått som lærer. Vi nærmer oss slutten på skoleåret, og jobber med det siste kapitlet i boka. Elevene satt i par og diskuterte, mens jeg gikk rundt og hørte. Så hører jeg en av jentene si noe sånt som dette til venninen sin: "Vet du hva? Jeg har faktisk begynt å skjønne hva de snakker om på nyhetene nå, og mye av det er faktisk interessant!" Jeg blandet meg inn i samtalen, og spurte om det var fordi hun hadde sosiologifaget, og det var det altså. Smilende gikk jeg videre i klasserommet, mens jeg tenkte for meg selv; "YES"! Hvis undervisningen har hatt den effekten på noen av elevene, så har jeg gjort mye riktig. Min interesse for nyhetene, og ikke minst for politikken ble vekket i løpet av videregående, og om jeg klarer å gjøre det samme med mine elever, så har jeg gjort en viktig jobb. Så får det være at andre elever tilbragte den samme timen i svime (og da mener jeg virkelig i sv...

Eksamen og standpunktkarakterer nærmer seg. I sosiologi har vi nå i dette øyeblikk nest siste prøve for terminen. Elevene sitter bøyd over arkene, og de ser med jevne mellomrom konserntrert ut i rommet, mens de bøyer på fingrene og prøver å få blodomløpet i gang. Jeg savner det, å sitte sånn og ha kontroll, å vite at det eneste som står igjen er å bare skrive ut alt det man kan, for så å levere og gå, å kjenne på følelsen av å ha prestert noe. Dette er nok en følelse som mange har hatt, men også som mange aldri har. Jeg lar meg likevel overraske av at så mange faktisk velger å ikke delta. De som leser denne bloggen innimellom har kanskje fått med seg at vi har gjort en ny vri med vurderingspraksisen i sosiologifaget, for å komme høyt fravær og selektivt oppmøte til livs. Dette fungerer veldig fint for de flinke, som nå bedre får vist hva de faktisk kan. Det har dog ikke hatt særlig effekt på dem som trenger incentiv til å faktisk komme. Jeg tar meg i å lure på hva det er som holder dem...

Denne uka er det underveisvurdering som står på programmet. Iflg. opplæringsloven skal nå elevene få tilbakemelding også midt i terminen på hvordan de ligger an i alle fag. Hos oss gjøres det heldigvis på en rimelig enkel måte, hver elev får et skjema hvor faglærer skriver opp karakter i forrige termin, og et kryss for om han/hun ligger har forbedret seg, ligger på samme sted eller om karakteren har gått ned. Dette systemet er jeg veldig for, det er lettvint og greit, samtidig som det gir oversikt både for faglærer, kontaktlærer og elev. Samtidig er det ikke til å komme unna at det er litt dobbeltarbeid, vi skal jo også gi tilbakemelding skriftlig eller muntlig etter hver vurderingssituasjon, og det betyr at om vi gjør jobben vår, så skal eleven til en hver tid vite hvordan han/hun ligger an i faget. Det føles dermed litt som om dette er en måte å hente inn de lærerne som ikke gir skikkelige tilbakemeldinger etter vurderingssituasjoner, eller for å gi en ekstra vekker til de elevene so...