Skoletanker

Snart er det jul... Det betyr vel likevel ikke ferie? Dette skjer på lærerfronten frem mot jul: Sette karakterer på eventyrdramatisering av tyskelevene mine.   Vurdering av PhotoStory med tema litteraturhistorie (renessanse, barokk, opplysningstid). Jeg er godt i gang, og har bare sju stk. igjen. Vurdering av essay, elevene sammenligner Erasmus Montanus med en moderne satire. Spennende! Fagsamtale i norsk siste uka før jul, tema er romantikken. Vi holder på å avrunde litteraturhistorien for i år, og dette er siste innspurt. Eksamenssettgjennomføring i tysken, med påfølgende vurdering. Vi bruker et eksamenssett fra nivå 1, og kjører det, delt i to, på nivå 2 (vg1).  I tillegg skal vi gjennomføre lærerevaluering - Akershus har plutselig bestemt at vi skal kjøre et spørreskjema som skal evaluere lærerinnsatsen. Jeg er ikke spesielt nervøs for det, men er litt skeptisk til signalet vi sender ut. Er det altså bare lærerne som skal testes, og hvis elevene ikke synes lærerne er...

Det nærmer seg jul, og avisene er (gledelig nok) fulle av skolestoff. Midt i mye jobbing blir det mindre blogging, men noe stikker seg ut i mengden. Etter Kristin Halvorsens svar angående dette med innsats og bakgrunn for karaktersetting i skolen i spørretimen på Stortinget for noen uker siden, har noen i utdanningsdirektoratet tydeligvis innsett at det trengs en klargjøring av vurderingsforskriften. I Aftenposten i går mandag kom dermed dette innlegget , som skal avkrefte en del myter om karaktersetting i skolen. Som lærer jobber man mye med å få elevene til å være tydelige og klare i språket. Men, det har man tydeligvis ikke lært i Utdanningsdirektoratet - innlegget må jo sies å være et prakteksempel på det motsatte. Her følger en gjennomgang av hvordan man i løpet av en artikkel kan motsi seg selv godt og grundig, samtidig som man pakker inn det (ukjente?) budskapet i god, gammeldags bomull: Myte nr. 1: Elevenes innsats teller ikke lenger. Men "Forskriften er nå tydelig på...

Nå underviser ikke jeg i naturfag, men jeg er nødt til å dele disse filmene med dere. Jeg har en del tidligere elever på Facebook, og disse ble lagt ut en fin søndagskveld, etter at deres biologilærer hadde brukt dem i undervisningen. Utrolig morsomt - skulle ønske jeg kunne bruke disse i mine timer! Her ser dere altså først "the photosynthesis song": ...og "periodic table song".

Tema for tyskundervisningen i de siste ukene har vært "Comics und Litteratur". Etter at første periode var over droppa jeg bokas fantastiske tema "Zu Hause" (hjemme). Vi bruker Weitblick som læreverk, og jeg er veldig fornøyd med det, men temaene er ikke alltid like spennende. Vi starta perioden med et opplegg jeg har brukt før. Jeg har noen blader med Simpsons liggende, kjøpt i Tyskland, og dermed med tysk tekst. Her har jeg funnet en ensides fortelling som handler om Lisa, Bart og et utvalgt vampyrbarn. Jeg kopierte opp siden, og fjerna så teksten i snakkeboblene. Så skulle elevene fylle inn sin egen tekst, på tysk. Når de hadde gjort det fikk de utdelt originalen, som de så oversatte, og så så vi på forskjellene i innhold, og hvor stor rolle teksten faktisk spiller for innholdet i en tegneserie. I den neste timen lagde vi så egne tegneserier om vampyrer, som ble hengt opp i klasserommet. Veldig morsomt! I tillegg var vi da kommet til Halloween, og da så vi en k...

Aftenposten skriver mye om skole for tiden, og sist lørdag var det fraværssystemet som fikk sin artikkel (som du kan lese her ). Her intervjues to elever fra Rosenvilde VGS., hvor jeg jobber, angående det nye fraværssystemet. Fra fjerde sykdomsdag må elevene ha attest fra lege på at de er syke, ellers regnes fraværet som skulk. Temaet er tankevekkende, for det er ganske alvorlig når man må strekke seg til at det ikke lenger holder med at foreldrene skriver under på at barna deres er syke. Elevene i Aftenposten skjønner ikke helt hvorfor det må være sånn, men de ser at en del kanskje jukser og sier at de er syke når de ikke er det. Det kan nok være, men min erfaring fra fjorårets system er at det ikke bare er elevene som jukser. I fjor fikk elevene rimelig plutselig lov til å stryke 14 dager av fraværet sitt, kun med foreldrenes underskrift. Jeg kan ikke se annet enn at dette førte til massivt misbruk av systemet. Det er begrenset hvor detaljert man kan være i en offentlig blogg når d...

I Aftenposten på torsdag kunne vi lese at elever lærer best fra tavlen . NIFU STEP har forsket på hva elevene lærer mest av, og man har sammenlignet tradisjonelle og moderne undervisningsformer. Tankevekkende er det da at man kan konkludere med at " tradisjonelle undervisningsformer, kjennetegnet av kateterundervisning, individuelt arbeid i klassen, diskusjon under oppsyn av læreren og diskusjon mellom lærerne og elevene i klassen, ser ut til å ha positiv effekt på elevenes prestasjoner ." På den ene siden er ikke dette særlig oppsiktsvekkende for den som jobber i skolen. Ofte er gruppearbeid og elevstyrte aktiviteter ønsket, men gjerne på grunnlag av at dette er gøy (og altså ikke fordi man lærer mer av det). Lærergjennomgang og jobbing med oppgaver derimot, er kjedelig, og dermed ønsker man seg det heller ikke, selv om man lærer mer av det. Samtidig vil det alltid være en del elever som ønsker seg lærerstyrt undervisning, og dette er da gjerne de elevene som søker gode re...

Jeg er (var) av typen evig student. Det har resultert i en bachelorgrad med fordypning i tysk og statsvitenskap, og en mastergrad i statsvitenskap. I tillegg litt historie, og et årsstudium i nordisk, noen ekstrapoeng i tysk fra ymse kurs i Tyskland og et års praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Tilsammen litt over 400 studiepoeng, fordelt over sju år som student. Masse moro har det vært, og jeg har fremdeles lyst til å studere. Religion, kanskje, eller språk, kanskje russisk? Eller spansk? Jeg har lyst til å ta filosofi, og mer tysk, og mer nordisk (språk), og for ikke å snakke om at det hadde vært moro med fonetikk, eller lingvistikk!   Dette bruker jeg så til å være lærer, noe som er både givende og morsomt. Jeg har alltid villet bli lærer, og er rimelig sikker på at jeg gjør en god jobb, og jeg har det gøy mens jeg gjør det. Burde ikke det være bra? For alle er det tydeligvis ikke nok. Det skjer faktisk med jevne mellomrom at noen spør hva slags utdanning jeg har, elever er f...

På torsdag bærer det til Wien på personaltur - spennende! Hos oss reiser vi annethvert år til utlandet, sist var det Island (før jeg ble ansatt), og i år er det altså Wien som står på agendaen. Planen for reisen er å jobbe med hvordan skolen skal profileres videre, samt at vi skal på skolebesøk til diverse skoler i Wien (for å la oss inspirere, evt. avskrekke? Hvem vet!). En liten inspirasjonsvideo er dermed på sin plass: I tillegg skal vi fremmedspråkslærerne i møte ang. at vi skal starte opp et internasjonaliseringsprosjekt, noe som forhåpentligvis vil føre til at elevene på studieforberedende vil få muligheten til å reise på VG2, da til en destinasjon innenfor sitt fremmedspråksområde. Det er vel ikke tvil om at motivasjonen for fremmedspråk vil øke for mange om de vet at de faktisk skal reise til et land hvor de får brukt det de har lært i praks

I år har jeg for første gang sure elever. Jeg hadde hørt om dem, men jeg trodde ikke at de fantes, for jeg hadde aldri møtt dem før. Jeg har hatt elever i alle kategorier som man kanskje kan oppfatte som krevende; utagerende, høylytte, kranglete, passive, stille, bråkete, rare, populære, upopulære, sinte, faglig svake, faglig sterke... Men aldri sure. Jeg har tenkt mange ganger tidligere at elever kan være utfordrende. De kan stjele oppmerksomheten og avlede meg og/eller klassen totalt. Likevel har det aldri vært noe stort problem, fordi disse elevene likevel oftest har vært lette, eller i alle fall ikke særlig vanskelige, å få på over på sitt lag. De er nemlig blide, eller de blir i alle fall blide om man jobber litt med dem. Man kan tåle så uendelig mye mer, og elevene har så utrolig mye mer å gå på når de er ukonsentrerte, eller når de bråker, bare de smiler. Bare de er positive! Men nå har jeg altså fått noen få i den andre kategorien. De smiler ikke, og det aller meste som komm...

Det har jeg bestandig trodd - og mine elever skriver følgelig alle notater på papir. Når jeg gjennomgår får elevene velge: Enten skriver de for hånd, eller så skriver de ikke. De får ikke bruke pc. Hvorfor gjør jeg dette? Jo, fordi pc-en er et REDSKAP, ikke en obligatorisk bestanddel av undervisningen, og fremfor alt, den er IKKE en skrivemaskin! Noen få elever protesterer alltid i nye klasser, men de aller, aller fleste viser seg å være fornøyde med ordningen etterhvert. Det blir også mye lettere å holde orden i klassen og å få med seg elevene på det som gjennomgås. Jeg ble dermed veldig glad når jeg på forskning.no kan lese at man ved å skrive for hånd aktiviserer sansemotorikken vår når vi skriver for hånd, og dermed er det sannsynlig at det vi skriver sitter bedre enn når vi skriver på pc. Bare enda en begrunnelse altså til å insistere på at blyanten fortsatt skal være med på skolen! Artikkelen kan dere lese her .

Det er stadig diskusjon rundt norskfaget, og da spesielt rundt lærernes vurderingsmengde (derunder leseplikt). Som norsklærer er dette svært relevant for meg, og som alle norsklærere lar jeg meg gjerne provosere i samtale med andre lærere som ikke har norsk. De snakker om arbeidsmengde og vurderingsmengde og rettebunker, og jeg tenker: «De vet ikke hva de snakker om». Her følger en liten studie i så henseende: Med fagene tysk, samfunnsfag (samfunnsfag, sosiologi, politikk) og norsk, og med en samboer som underviser i realfagene matematikk, fysikk og naturfag, burde jeg ha rimelig godt sammenligningsgrunnlag for mengden vurdering som foregår i de ulike fagene. Jeg har i år fem faggrupper, to av dem på fire timer i uka (tysk på VG1 ST, og norsk på VG2 ST). Stillingsandelen på tyskgruppa er 20.3 %, mens stillingsandelen på norskgruppa er 24.12 %. Som lærer skal man ha 45 arbeidstimer i uka. 20.3 % av 45 timer tilsvarer 9.1 timer tysk, mens 24.12 % tilsvarer 10.9 timer norsk. For sammenl...

Det årlige statsbudsjettet er på plass, og det er spennende å se hva som er lagt inn av skolesatsing. Disse to tiltakene må vel så sies å være de mest interessante: Man skal satse på å øke fullføringsprosenten i videregående skole. Dette skal gjøres ved å bedre overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole, ved å yrkesrette yrkesfagene på vgs i større grad, og ved å etterutdanne lærerne i ungdomsskolen.  Kommunene skal få økonomisk kompensasjon for helårseffekten av tiltaket om gratis leksehjelp som kom i fjor. Mer penger inn i skolekommunekassa altså, slik at ekstra timetall kan opprettholdes.  For det første: Var det ikke slik at man skulle øke antallet lærere? Kristin Halvorsen har tidligere lovet at man skulle ned i 15 elever per gruppe i 1.-4. klasse, og det skulle være 20 elever per gruppe for de eldre barna. Dette ser det dog ikke ut til at regjeringen har råd til . For det andre: Det er tydelig at frafall i videregående skole er en kampsak. Det kan så synes ...

Så er skolen i gang, og det er fint, ja det er det faktisk! Jeg liker å være lærer, rett og slett, så det er godt å være tilbake. Hver gang jeg har hatt en litt lengre ferie så forsvinner følelsen litt, og jeg lurer på om det blir bra og om jeg fortsatt synes det er gøy, men det synes jeg altså, hurra! Det er dermed utrolig godt å komme tilbake og kjenne at hverdagen er fin den også.  Det har likevel vært rimelig kaotisk de første dagene. Med kun to planleggingsdager før elevene skulle komme, hvor den første gikk bort i møter, blir det hektisk - uansett. Heldigvis har vi ved vår skole et introopplegg; "Uka". De fire første dagene har elevene innføringskurs på ca. en time i en del av fagene, samt at de har en times repetisjon på læringsstrategier. Morgen og ettermiddag er satt av til elevsamtaler, slik at den første runden er unnagjort for alle klasser etter bare tre dager. Dermed blir ikke tidspresset så stort, men på tirsdag (i overmorgen) braker det løs på ordentlig med ord...

En uke igjen til skolen starter igjen - det kjennes ut som om det er år siden vi slutta i vår! Likevel kommer spenningen sigende, jeg må innrømme at jeg fremdeles er på tiåringsnivå når det gjelder timeplanen for eksempel, for hvor SPENNENDE er det ikke å få ny timeplan? Det på tross av at jeg vet hvilke fag jeg skal ha (hvis alt fremdeles står slik det gjorde i vår): Det blir norsk på vg2 i klassen jeg hadde i fjor, hvor jeg også var/skal være kontaktlærer. I tillegg tysk 1 på vg2, det også med samme gruppe som jeg hadde i fjor. Så skal jeg ha tysk 2 på vg1, det blir en ny gruppe, og til sist en gruppe i sosiologi. Dette er den eneste klasselista som kommer opp i SkoleArena per dags dato, og det ser ut til at jeg her skal ha en gruppe med tredjeklassinger, med mange kjente fra fjorårets 2km. Det blir litt ekstra stas, i det jeg her får mange elever som jeg hadde i norsk på vg2 i fjor. Mye kan sies om norskfaget, en av delene er at norsken på vg2 er tung, og for mange fjernt fra det de...

I gårsdagens Aftenposten kan vi lese at 38 % av dem som søkte om opptak til utdanning som lærere i grunnskolen ikke er kvalifisert . Minimumskravet for grunnskolelærerutdanning er karakteren 3 i norsk og matte, samt 35 skolepoeng (noe jeg regner med at betyr at man må ha 3,5 i snitt), og 38 % av dem som har søkt oppfyller altså ikke dette kravet. Da jeg gikk ut av videregående skole for temmelig nøyaktig ni år siden, var det sånn at mange som ikke visste hva de skulle bli, og som i tillegg ikke hadde særlig gode karakterer, de tenkte på ett eller annet tidspunkt på å bli lærere, og videre på å gå på lærerskole. Flere av dem gjorde det også. Alle kunne få bli lærere, selv om resultatene deres på lærerskolen ikke var særlig bedre enn det de hadde prestert på vgs. For oss som hadde seriøse planer om å bli en lærere OG fagpersoner, føltes ikke dette særlig bra. I alle fall gjorde det ikke det for meg. Stadig kom det medieoppslag om snittet i matte og nynorsk på lærerskolen, og om hvor lavt...

I tirsdagens Firda (ja, jeg er på ferie og leser lokalaviser..) kan vi lese om at 24 elever står på venteliste for å komme inn på Studiespesialisering (tidligere allmennfag) ved Dale Videregående Skole, mens fylket har bestemt at en klasse skal legges ned. Ristende på hodet satt jeg ettertenksom igjen etter å ha lest artikkelen, i det denne beslutningen virker svært lite gjennomtenkt. En skulle tro at en av følgende faktorer måtte være til stede for at en nedleggelse skulle være aktuell: For få elever søker seg til det gitte studieprogrammet ved en skole, og følgelig blir klasser nedlagt. Dette er her ikke tilfelle, i det et stort antall elever har søkt seg til skolen. Skolen har ikke ressurser til å opprettholde undervisningen, det være seg i form av passende arealer for undervisningen eller ved at finansieringen ikke er til stede. Ettersom skolen i flere år har hatt to klasser på nevnte studieprogram, må det antas at både rom og undervisningspersonale er på plass. Når det ...

På grunn av intense uker har det blitt  mindre blogging i det siste - om en uke skal det ta seg opp igjen. Vi har nå fem dager igjen før termin- og standpunktkarakterer for våren skal være satt, og det vil si at det har vært hektiske dager de siste ukene. I midten av april, når man detaljplanlegger mai, er det fort gjort å glemme at om en legger mye arbeid på elevene, så blir det også mye arbeid på en selv. Dermed blir man sittende med mye vurdering, samt at det er mye arbeid å sette karakterene. Det betyr at siste helga på mai tilbringes innendørs med en bunke med kåserier, og i morgen kommer de siste prøvene inn. Så blir det å vurdere og sitte i karaktermøter hele uka, før man endelig er i mål på fredag. DA, er det bare muntlig eksamen igjen, og det skal jo gå greit.

NRK sendte på tirsdag en opplysende dokumentar om frafallet i norsk videregående skole; Å lære eller ikke lære . Med opplysende mener jeg ikke oppsiktsvekkende med tanke på innhold, men bekreftende med tanke på hva de fleste som jobber i skolen nok allerede har visst. 1 av 3 stryker i ett (eller flere) fag, eller dropper ut av videregående skole. Skremmende mange kommer inn i videregående uten grunnleggende kunnskaper. Hva har skjedd med ungdomsskolen? Hvordan er det mulig at det finnes lærere som velger å ikke føre fravær, eller som sender svake elever på gangen i timene, fordi de ikke kan nok til å følge undervisningen? Programmet fokuserer i stor grad på yrkesfag, noe som i og for seg er fornuftig i det det er her frafallsprosenten/strykprosenten er størst. Likevel burde det også blitt sagt en del om studiespesialerende, hvor det også er (alt for) mange svake elever, med (skyhøyt) fravær. Jeg har møtt kommentarene så mange ganger; "hvorfor må alt være så vanskelig?", ...

Vi jobber for tiden i tysken med et prosjektopplegg om den tyske byen Leipzig. I utgangspunktet er opplegget laget av en kollega (takk til Ingrid!), og så har jeg vridd det slik at det passer til mitt bruk. Prosjektet har tre delmål: De skal lære litt om byen Leipzig (mindre viktig) De skal generelt lære ord/uttrykk som trengs for å beskrive/finne fram i en (tysk) by De skal øve muntlige ferdigheter Økt 1 tilbragte vi på Google Earth (maps.google.com). Alle elevene suste rundt over Leipzig, og de valgte seg så en gate i byen. Denne gata starta de så å tegne. De har valgt en del av gata, og tegner så på a3-ark, så detaljert de kan. De fleste detaljene må de finne på selv, det er en del av oppgaven. I tillegg skriver de inn støtteord; "Haus", "Auto", "Baum" osv. Økt 2 startet med at de satt i grupper og presenterte gata si (dette hadde de forberedt siden forrige time). Korte enkle setninger av typen "das ist mein Haus" og "das Auto ist grün...

Dagbladet.no har i dag en artikkel om en elev som risikerer fengsel for eksamensjuks . En interessant sak, selv om dette vel er såpas grovt at man sjelden/aldri vil oppleve det (hvem er det som prøver seg på å sende en annen person til muntlig eksamen?), så merker jeg meg at artikkelen også viser til at "lignende tilfeller av skriftlig eksamensjuks har vanligvis ført til tiltale for dokumentfalsk, som er blitt straffet med ubetinget fengsel i rundt 15 dager". Det er noe å ta med seg for alle elever som vurderer å jukse ved skriftlig eksamen. Jeg er veldig glad for at vår skole har valgt å være svært konsekvent på dette området. Juks/plagiat ved vurderingssituasjon medfører brudd på skolereglementet med brev til foresatte, samtale med avdelingsleder, karakter 1 på det innleverte produktet og i tillegg i de aller fleste sakene direkte nedsatt ordenskarakter (med mindre noe spesielt spiller inn). Dette er VELDIG viktig for å sende et tydelig signal til elevene om at juksing ikke...

Det er vel tydelig at det er dette som er hovedfokus for tiden, men sånn blir det, jeg har kun en gruppe som skal opp til eksamen i år og jeg vet at jeg får opp noen, så da er det bare å holde tunga rett i munnen! I dag har vi øvd oss til muntlig eksamen, sannsynligvis er det bare 5-6 undervisningstimer igjen i tillegg til en prøve, og så er eksamen over oss! Målet mitt med timen var å trene i elevene i tankegang før selve eksamen, når de skal forberede seg og lage presentasjon. Jeg starta timen med å snakke litt generelt om opplegget for muntlig eksamen i sosiologi, som skissert før i dette innlegget . Stillheten senket seg, nogenlunde i alle fall. På tross av at det er russetid, så forstår elevene stort sett alvoret når det kommer til snakk om eksamen - så det er bra, ingen problemer med herjing i timene altså! Deretter var det tid for innsats. Vi startet med at de delte seg i par, og så fikk de utdelt hvert sitt tema fra prøveeksamen som vi hadde for to uker siden. Til hvert av diss...

På onsdag hadde vi nettverksmøte i samfunnsfag på Rosenvilde VGS, det vil si at lærerne fra naboskolene som underviser i de ulike samfunnsfagene var på besøk på skolen. I faggrupper diskuterte vi så formen på muntlig eksamen, i et forsøk på å samkjøre planene for hvordan denne skal gjennomføres. Retningslinjene er, for å si det mildt, ikke akkurat tydelige. Skal elevene ha presentasjon? Tidligere måtte de ha det, nå kan de ha det. Hvor lenge skal den vare? Hvordan skal oppgavene lages, skal elevene få problemstilling fra lærer eller ikke? Skal de bare få tema, og hvor vidt skal temaet i så fall være? Skal man legge ved vurderingskriterier, og skal disse være generelle eller spesifike for hvert eneste læreplanmål? Hvor mange læreplanmål skal dekkes av muntlig eksamen, og i hvilken grad skal elevene vite hvilke læreplanmål de blir spurt om? Betyr det videre at de kan la være å lese på det stoffet som ikke dekkes av disse læreplanmålene? Alt dette skal man ta stilling til på den enkelte...

Puh! Våren er en hektisk tid å være lærer på. Etter påskeferien er det som om nettet snører seg sammen, og alt skal plutselig gjøres. Alt man ikke har kommet igjennom skal gjennomgås, og alle elevene som har fjaset seg gjennom året innser plutselig at de snart skal få karakterer og gå opp til eksamen. Mange hever seg, og det er utrolig morsomt å se på dem nå, det er som om det er på dette tidspunktet at det kommer til overflaten hvem som klarer å hente seg inn, og hvem som klarer å yte sitt ytterste. Dessverre er det også slik at det er nå det blir tydelig hvem som faller av lasset. De som har strevd og kanskje har gjort en del men ikke fått det helt til, de er nå i faresonen. Når mange klatrer, er det også en del som rett og slett gir opp (eller gir faen). Mange av dem har hatt problemer lenge, og jeg skulle egentlig ønske at det var mulig å gi dem klar beskjed på et tidligere tidspunkt, om at det er nå du må skjerpe deg, ellers kommer du ikke til å klare året. Mange av elevene misfo...

Fra og med i dag har vi språkverksted i midttimene hos oss. Hver mandag har vi (lærere og elever) fast møtetid fra 1120 til 1205, og hver mandag vil det være en tysklærer, en spansklærer og en fransklærer til stede i biblioteket. Elevene kan så komme å få "spesialundervisning" når de trenger det, eller bare for å jobbe med oppgaver på et still(ere) sted. Her sitter jeg nå da med tre elever fra tyskgruppa mi, en litt slow start altså. Jeg håper likevel at det tar seg opp, vi har prøve neste uke, og da er det flere som bør gripe sjansen. Jeg har også nå lagt opp tyskundervisningen opp mot dette tilbudet. I forrige uke brukte vi en hel dobbeløkt på at elevene laget en egen arbeidsplan som de skal jobbe etter frem mot prøven. De har fått utdelt vurderingskriteriene som jeg vil bruke for å sette terminkarakter nå til våren, og så har de markert hva de kan. For det fleste vil det være mange punkter som ikke blir markert, og som dermed trenger justering, og de har nå selv funnet opp...

Dagens Bergens Tidende har følgende overskrift på forsiden "Vil gi unge bonus for å bli på skolen". Den gode professor Torberg Falch mener at elevene må få belønning i form av penger eller noe annet attraktivt for å fullføre. Dette skal hjelpe de elevene som er lite motivert til å bli mer motivert. Artikkelen synes ikke å være lagt ut på nett, så for dere som vil lese - dere får løpe og kjøpe dagens BT. I denne bloggen har jeg lagt vekt på å legge frem saklige argumenter for mine synspunkter, og ikke raljere mer enn absolutt nødvendig over de halvgode og ikke-så-gode forslagene som innimellom lanseres som redningen for skole-Norge. Dette forekommer meg nå som svært vanskelig. Falch har rett nok regnet ut av samfunnet Norge taper 900.000,- årlig for hver elev som dropper ut av videregående skole. Det kan være sant og visst, men pengebelønning løser ikke problemet, det fjerner ikke årsaken til at elevene dropper ut. Dette ser ut til å ha gått professoren hus forbi. Implikasjone...

I sosiologitimen på fredag fikk jeg (indirekte) et av de fineste komplimentene jeg har fått som lærer. Vi nærmer oss slutten på skoleåret, og jobber med det siste kapitlet i boka. Elevene satt i par og diskuterte, mens jeg gikk rundt og hørte. Så hører jeg en av jentene si noe sånt som dette til venninen sin: "Vet du hva? Jeg har faktisk begynt å skjønne hva de snakker om på nyhetene nå, og mye av det er faktisk interessant!" Jeg blandet meg inn i samtalen, og spurte om det var fordi hun hadde sosiologifaget, og det var det altså. Smilende gikk jeg videre i klasserommet, mens jeg tenkte for meg selv; "YES"! Hvis undervisningen har hatt den effekten på noen av elevene, så har jeg gjort mye riktig. Min interesse for nyhetene, og ikke minst for politikken ble vekket i løpet av videregående, og om jeg klarer å gjøre det samme med mine elever, så har jeg gjort en viktig jobb. Så får det være at andre elever tilbragte den samme timen i svime (og da mener jeg virkelig i sv...

Eksamen og standpunktkarakterer nærmer seg. I sosiologi har vi nå i dette øyeblikk nest siste prøve for terminen. Elevene sitter bøyd over arkene, og de ser med jevne mellomrom konserntrert ut i rommet, mens de bøyer på fingrene og prøver å få blodomløpet i gang. Jeg savner det, å sitte sånn og ha kontroll, å vite at det eneste som står igjen er å bare skrive ut alt det man kan, for så å levere og gå, å kjenne på følelsen av å ha prestert noe. Dette er nok en følelse som mange har hatt, men også som mange aldri har. Jeg lar meg likevel overraske av at så mange faktisk velger å ikke delta. De som leser denne bloggen innimellom har kanskje fått med seg at vi har gjort en ny vri med vurderingspraksisen i sosiologifaget, for å komme høyt fravær og selektivt oppmøte til livs. Dette fungerer veldig fint for de flinke, som nå bedre får vist hva de faktisk kan. Det har dog ikke hatt særlig effekt på dem som trenger incentiv til å faktisk komme. Jeg tar meg i å lure på hva det er som holder dem...

Denne uka er det underveisvurdering som står på programmet. Iflg. opplæringsloven skal nå elevene få tilbakemelding også midt i terminen på hvordan de ligger an i alle fag. Hos oss gjøres det heldigvis på en rimelig enkel måte, hver elev får et skjema hvor faglærer skriver opp karakter i forrige termin, og et kryss for om han/hun ligger har forbedret seg, ligger på samme sted eller om karakteren har gått ned. Dette systemet er jeg veldig for, det er lettvint og greit, samtidig som det gir oversikt både for faglærer, kontaktlærer og elev. Samtidig er det ikke til å komme unna at det er litt dobbeltarbeid, vi skal jo også gi tilbakemelding skriftlig eller muntlig etter hver vurderingssituasjon, og det betyr at om vi gjør jobben vår, så skal eleven til en hver tid vite hvordan han/hun ligger an i faget. Det føles dermed litt som om dette er en måte å hente inn de lærerne som ikke gir skikkelige tilbakemeldinger etter vurderingssituasjoner, eller for å gi en ekstra vekker til de elevene so...

I går startet vi med det største av de store temaene i den tyske grammatikken, nemlig kasus. Det er dette vi husker, alle vi som har hatt tysk på skolen, og for mange er det nok dette som har gjort at vi husker grammatikken med gru. Ettersom jeg har tysk 1 har ikke elevene mine vært borti dette før, så jeg var forberedt på krise da vi skulle starte opp, og det så det også først ut som om jeg skulle få... Klok av skade hadde jeg forberedt meg godt. Forrige uke tok jeg ut tre sterke elever av klassen, og lot dem jobbe seg gjennom hele temaet på egen hånd. Tanken var at disse tre skulle kunne fungere som gode hjelpere for resten, slik at ikke alle ble avhengige av (bare) min hjelp. Til den første timen om temaet hadde jeg også planlagt masse praktiske aktiviteter som skulle hjelpe dem over kneiken med å forstå forskjellen på subjekt og direkte objekt/predikativ, og hvordan disse må kobles med nominativ og akkusativ. Dette starta veldig fint, og alle hang med på de tre setningsleddene S, D...

Liv Edsberg (Elvebakken vgs) og Andreas Titlestad (Sandvika vgs) har i siste nummer av Norsklæreren skrevet et konstruktivt forslag til hvordan vi som norsklærere kan redusere vurderingsbyrden skriftlig. Kort fortalt foreslår de at en velger ut to sjangre per termin, en i hovedmål og en i sidemål. Sjangeren ferdigbehandles i løpet av perioden, slik som man i andre fag gjør seg ferdig med hvert enkelt tema før man går videre. På denne måten dekkes alle sjangrene nok på en bredere måte enn i dag, i det man går dypere inn i hver sjanger. Mindre tid går med på å rase gjennom alt for mange vurderingssituasjoner per termin, og det blir mer tid for både elev og lærer til å faktisk gå grundig inn i stoffet. Dette høres ut som et svært fornuftig forslag, og jeg antar at dette blir tema på vår skole på neste norskmøte om vurdering. Jeg gleder meg!

Jeg vil få vise til dette treffende innlegget om norsk i skolen- jeg er så hjertens enig! Noe må gjøres med tanke på rettemengde og realitetssans i norskfaget. Selv er jeg på tur ut som norsklærer, og det etter bare to år i jobb. Får jeg velge, så velger jeg det bort, og det av to enkle grunner, nemlig rettemengde og vurderingsproblematikk.

Fra i dag vises programmet Hjernevask med Ole-Martin Ilhe og Harald Eia; sju episoder på NRK1, hvor det visstnok taes et oppgjør med det rådende alt-er-kultur-regimet. Spørsmålet er svært relevant - i et samfunn hvor det aller meste tilskrives det tilllærte, er det på høy tid at noen setter fokus på at noe kanskje også er medfødt. For mange av oss er dette uvante tanker, tanker vi kanskje har tenkt, men som vi har lært å se bort i fra. Biologi er ikke viktig, det er kontekst og omstendigheter som teller . Vi jobber samtidig med temaet Fordeling av godene i sosiologifaget for tiden, og dette tv-programmet går rett inn i pensum her. For hva annet har ikke elevene til nå lært, enn at individet formes ut i fra samfunnet det er en del av, ut i fra deltagelse i de ulike grupper og samfunnslag som vedkommende måtte være en del av. Så kommer nå empiribiten på bordet, og da blir forskjellene som likevel finnes svært tydelige. Kvinner velger andre yrker, og de tjener mindre. Selv om vi er et av...

Etter en lang periode er vi nå endelig inne i vinterferien, noe som er utrolig godt. Perioden rett etter jul og frem mot påske er hard, elevene våkner og skjønner at det er nå de må sette inn støtet, og læreren innser hvor mye som er igjen av pensum, hvor mye man burde repetert, hvor mye man skulle, burde, kunne gjort, om en hadde hatt tid. For min del har det medført en del stress, så nå var det sannelig på sin plass med noen fridager. Jeg har med meg en del arbeid, men jeg tror det skal få lov til å ligge til etter ferien, ferien er for verdifull, da vil jeg heller ha mye å gjøre i etterkant. Dagene går nå med på å spille brettspill og til å lese Min Kamp, hvor jeg nå er midt i den andre boka. Vanligvis er jeg ikke spesielt glad i å lese de bøkene som blir en slik hype, jeg styrer unna dem både fordi de ofte ikke fenger meg, og fordi jeg ikke vil lese noe bare fordi alle andre leser det. Men, nå har jeg altså bøyd meg for overmakten og gått i gang. Jeg var fanget etter den første si...

Å velge roman for lesing i norsken er vanskelig, det syntes jeg i fjor, og det synes jeg i år. Man skal slå et slag for lesegleden , samtidig som man skal prøve å finne en bok som kan gi elevene noe. I tillegg skal en prøve å treffe mange elever, noen leser mye og noen leser lite - alle skal ha noe å velge i. Man starter gjerne prosessen med å tenke på klassikerne, på de store verkene som alle jo bør lese. Jeg er likevel litt mot denne tankegangen, etter et grusomt møte med Hamsun i den nette alder av 18. "Pan" var et mareritt. Jeg leste den igjen 7 år senere, og fikk følelsen av at dette er STOR litteratur. Det betyr nødvendigvis ikke at det er stor litteratur for en 18-åring, det viktigste da er at vedkommende liker å lese, slik at man får lyst til å lese mer senere. Nå er vi fire parallellagte klasser på vg1 studieforberedende, og det gjør det hele litt enklere, fordi vi lærerne da kan velge hver vår bok, og elevene kan da følge undervisningen til en av de fire. Dermed stå...

Det er søndag, og en ny uke står for døra. Hver fredag er det herlig med helg, men sannelig er det ikke slik at det er greit å starte uka igjen også, hver gang når det nærmer seg mandag! Timeplanen min er rimelig baktung, så mandag og tirsdag er avslappende (kun tre undervisningstimer mandag, en møtetime på tirsdag). Onsdag er det både undervisning og mange møter, mens torsdag og fredag er tunge med seks undervisningstimer hver. Men det er greit, jeg har masse tid i starten av uka til å planlegge slutten, og får dermed gjort det meste av arbeidet i løpet av normal arbeidstid (med unntak av vurderingen selvsagt, som er fast helgekost). Uansett, i morgen er det tre timer sosiologi og sosialantropologi. Som nevnt i forrige innlegg prøver jeg her ut en ny vurderingsordning, med vurdering av noen elever i nesten alle timer. Jeg har til nå gjort dette i to økter, og det har fungert fint. I tillegg jobber vi med et spennede tema, fordeling av goder. Vi nærmer oss ideologiene nå, og det blir v...

Etter et frustrerende terminoppgjør er det nok ikke bare meg som har vridd hodet for å finne nye måter å vurdere på. Hva kan man gjøre for å få elevene til å møte, og for å sørge for at man gjør jobben med å gi dem sjansen til å få vurderingsgrunnlag, SAMTIDIG som man skal slippe å løpe etter dem i gangen? Jeg har fire elevgrupper, og stort sett går dette fint, men i den ene gruppa har det vært mange elever med voldsomt stort fravær (50 % og høyere). Lovverket sier ingenting om noen konkret grense for hvor høyt fravær man kan ha (som påpekt tidligere), så jeg har lurt veldig på hva jeg skal gjøre for å sikre at elevene faktisk må møte, og for at det skal få konsekvens om de ikke møter. Dette er det jeg har kommet frem til: I en kopp på kontoret mitt ligger nå lapper med navnet til alle elevene. I minst en av de to øktene per uke kjøres det vurdering. Det gjøres på følgende måte: I periodeplanen er det avmerket hvilke dager det blir vurdering, og hvilke kompetansemål vi jobber med i pe...